B.G. Solheim svarer:

Bjarte G. Solheim Om forfatteren
Artikkel

Marius Conradi tar opp et meget aktuelt spørsmål. Det har lenge vært kjent at bl.a. 2,3-DPG (difosfoglyserat) og ATP-innhold synker i røde blodceller under lagring. Etter to uker vil 2,3-DPG i SAGMAN-erytrocytter være bare 10 % av utgangskonsentrasjonen. Reduksjon i ATP-innhold påvirker blodcellenes kontraktile egenskaper, slik at erytrocyttene vanskeligere passerer de minste kapillærer. Endringene kan delvis reverseres av inkubasjon ved 37 ˚C i spesialmedium, og det samme skjer trolig in vivo første døgn etter transfusjon. Nye tappe- og lagringsløsninger kan hindre det raske fall i 2,3-DPG-innhold, men er så langt ikke tatt i bruk i Norge.

Trombocytter mister alt ved to døgns lagring en del av sin aggregasjonsevne, men også dette synes stort sett reversert in vivo etter 12 – 24 timer.

Ved valg av lagringsbetingelser og oppbevaringsmedier for erytrocytter og trombocytter er det generelt satset på telling av transfunderte blodceller etter 24 timer, og ikke deres kliniske funksjon. Kliniske studier med henblikk på nytte og risiko som er en forutsetning for andre legemidler, glimrer med sitt fravær, i hvert fall for blodceller og albumin.

Først de senere år er oppmerksomheten rettet mot effekt. Hébert og medarbeidere viste i 1999 i en randomisert kontrollert studie utført på 838 kritisk dårlige pasienter at 30-dagersmortalitet var lavere når Hb ble holdt på 7 – 9 g/100 ml sammenliknet med 10 – 12 g/100 ml (1). De få studiene som er foretatt på vevsoksygenering etter transfusjon av pasienter viser at blodceller med lavt 2,3-DPG-innhold ikke gir bedret oksygenering, og at hjerteminuttvolumet øker signifikant som uttrykk for dårligere oksygenering. På den annen side er det vist at erytrocytter med høyt 2,3-DPG-innhold forbedrer de funksjonelle parametere hos pasienter operert med koronar bypass.

Disse forhold viser at det er god grunn til å revurdere både transfusjonspraksis og det generelle prinsipp om å bruke de eldste blodprodukter først. Derfor er det høyst aktuelt å effektuere de gjentatte forslag fra forening og spesialitetskomité i immunologi og transfusjonsmedisin om en konsensuskonferanse om bruk av blodprodukter. Betydelige ressurser kan trolig spares ved restriktiv bruk av mer optimale produkter.

Når det gjelder oksygentransporterende kolloide løsninger, forventes både tredjegenerasjons fluorokarbonprodukt og minst én hemoglobinbasert løsning å bli godkjent i USA i løpet av ett år. Selv om de da kan anvendes i Norge på registreringsfritak, bør bruken drøftes på den foreslåtte konsensuskonferansen.

Anbefalte artikler