Kateterbasert trombolytisk behandling

Gunnar Sandbæk Om forfatteren
Artikkel

Kateterbasert trombolytisk behandling er et etablert alternativ til konvensjonell karkirurgi i behandlingen av tette arterier og bypasser til underekstremitetene. Hensikten med avhandlingen var å studere ulike kliniske og angiografiske forhold knyttet til utfallet av behandlingen. I tillegg, siden det meste av vår kunnskap om danning, sammensetning og oppløsning av fibrin stammer fra eksperimenter in vitro, ønsket vi å studere de samme fenomener in vivo.

I en retrospektiv studie hvor 46 pasienter med tett arterie eller bypass inngikk, ble sammenhengen mellom vellykket intraarteriell trombolytisk behandling og forskjellige kliniske og angiografiske faktorer kartlagt. Det var en signifikant assosiasjon mellom vellykket trombolytisk behandling og godt distalt avløp (gode leggarterier). Dersom kateterspissen ikke var i okklusjonen, ble lysis oppnådd hos bare én av 11 pasienter. En annen retrospektiv studie som bestod av 47 pasienter, viste at etter vellykket trombolytisk behandling forelå hemodynamisk signifikante stenoser i 71 % av arteriene og i 69 % av bypassene. I en prospektiv studie ble 21 pasienter med okkluderte kunststoffbypasser behandlet med kateterbasert trombolytisk behandling. Behandlingen var initialt vellykket hos 19 (90 %), men etter en oppfølgingstid på mediant 18 måneder var bare fem bypasser åpne (24 %). Dårligst var resultatet dersom ingen stenose ble påvist.

Prøvemateriale fra tromber og perifert blod hos seks pasienter behandlet med kateterbasert trombolyse ble studert ved hjelp av polyakrylamidgel elektroforese, immunoblotting og ELISA-teknikk. Det viste seg at humane, in vivo dannede tromber inneholder en løselig komponent, noe som ikke er blitt påvist tidligere. Denne komponenten inneholdt store mengder protrombin fragment 1 + 2, trombin-antitrombin, fibrinopeptid A og kryssbundne fibrinderivater. Hybrider av typen fibrin-fibrinogen kunne ikke påvises. Fibrinderivatene var C-terminalt degradert. To typer av løselig fibrin(ogen)derivert materiale ble funnet: Høymolekylære spesies (500 – 1 000 kDa) med et nærmest kontinuerlig spekter av molekylvekter; og X-, Y-, DD-, D-, og E-fragmenter. Funnene reflekterer trolig en stadig oppbygning og nedbrytning av tromber. Påvisning av fibrinfragmenter opptil 14 timer etter avsluttet trombolytisk behandling kan indikere at fragmenter emboliserer perifert, for så å spaltes videre spontant.

Avhandlingen demonstrerer at kateterbasert trombolytisk behandling kan være et godt behandlingsalternativ ved tette arterier og bypasser, men også at metoden har sine begrensninger. Funn som er gjort ved karakterisering av fibrin dannet in vitro, gjelder i stor grad også for humane, in vivo dannede tromber.

  • Avhandlingens tittel

  • Studies on catheter-directed intra-arterial thrombolysis in lower limb ischaemia – clinical and haemostatic aspects

  • Utgår fra

  • Institutt for indremedisinsk forskning

  • Rikshospitalet

  • og

  • Radiologisk avdeling

  • Aker sykehus

  • Disputas 23.3. 2001

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler