Effekter av pasientopplæring

Frode Gallefoss Om forfatteren

Effekten av pasientopplæring ved astma og kronisk obstruktiv lungesykdom er tidligere ikke undersøkt i en og samme studie. 140 pasienter med astma (n = 78) eller kronisk obstruktiv lungesykdom (n = 62) henvist fra primærlege, ble randomisert ved vår lungepoliklinikk etter ferdig utredning og behandling. Kontrollgruppen gikk rett tilbake til oppfølging hos primærlege, mens intervensjonsgruppen fikk opplæring før slik oppfølging. Personer i intervensjonsgruppen fikk fire timer fellesopplæring og 1 – 2 individuelle opplæringstimer hos både sykepleier og fysioterapeut. En behandlingsplan ble utviklet med sikte på tidlig intensivering av medisineringen ved forverring av sykdommen. Oppfølgingsperioden var 12 måneder.

Livskvalitet ble målt ved validert skjema (St. George’s Respiratory Questionnaire, SGRQ) og enkel symptomregistrering. Legekonsultasjoner ble kodet etter normaltariffen. Egenrapporterte sykmeldinger og tidsbruk pga. opplæring og legekonsultasjoner ble multiplisert med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Medisinforbruk nedtegnet fra apotekregistreringer på § 2 og sykehusopphold ble kodet etter DRG-systemet. Opplæringskostnader baserte seg på betalt egenandel, refusjon og aktuelle kostnader. Analysen ble utført i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Pasienttilfredshet ble målt ved et oversatt engelsk spørreskjema (Omnibus).

Astmatikerne som fikk opplæring, registrerte i forhold til kontrollgruppen en gjennomsnittlig 73 % reduksjon i primærlegekonsultasjoner (fra 2,6 til 0,7), en dobling av andelen som klarte seg uten primærlegekontakt i oppfølgingsåret (fra 33 % til 72 %), gjennomsnittlig 69 % reduksjon i sykmeldingsdager (fra 26 til åtte) og nesten dobling av andelen som brukte vedlikeholdsmedisinen som forskrevet (fra 32 % til 57 %). I tillegg gav opplæring en gjennomsnittlig 6,1 % bedring av forsert ekspiratorisk volum i ett sekund FEV₁ i forhold til ingen opplæring, en betydelig gjennomsnittlig bedring av livskvalitet målt med SGRQ på 16 enheter og mer enn dobling av andelen som ble symptomfrie (fra 36 % til 81 %). For hver 2,2 astmatikere som fikk opplæring ble én person symptomfri. En høyere andel astmatikere var tilfreds med behandlingen hos lungespesialist (86 %) enn hos allmennpraktiker (72 %), men opplæring syntes ikke å påvirke tilfredsheten. Opplæring resulterte i en tredel reduksjon i gjennomsnittlige totale kostnader fra 16 000 til 10 500 norske kroner (1994). En 10-enhets bedring i SGRQ totalskåre eller 5 % bedring i FEV₁ var koblet til en besparelse på hhv. 3 400 og 4 500 kroner. For hver astmatiker som ble symptomfri etter opplæring sparte man samtidig 12 200 kroner.

Pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom som fikk opplæring registrerte i forhold til kontrollgruppen en gjennomsnittlig 85 % reduksjon i primærlegekonsultasjoner (fra 3,4 til 0,5), en femdobling av andelen som klarte seg uten primærlegekontakt i oppfølgingsåret (fra 15 % til 73 %) og en drøyt 50 % reduksjon i avhentet anfallsmedisin (fra 290 til 125 definerte døgndoser). Andelen pasienter som var tilfreds med behandlingen hos lungespesialisten og allmennpraktikeren syntes nokså lik, hhv. 87 % og 85 %. Pasientopplæring på lungepoliklinikk økte andelen som angav å være tilfreds med behandlingen hos allmennpraktikeren. Opplæring resulterte i en nesten 50 % reduksjon i gjennomsnittlige totale kostnader fra 19 900 til 10 600 kroner (994). En kostnad-nytte-analyse viste at for hver krone som ble brukt på opplæring, så sparte man 4,80 kroner.

  • Avhandlingens tittel

  • The effects of patient education in asthma and COPD – a randomised, controlled trial

  • Utgår fra

  • Lungeseksjonen

  • Medisinsk avdeling

  • Vest-Agder Sentralsykehus

  • Disputas 6.4. 2001

  • Universitetet i Bergen

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler