Ønsker sakkyndighetspool for leger

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

Terje Vigen

Det mener det såkalte legeforsikringsutvalget (3) som ble nedsatt i 1998 etter forslag fra Stortinget. Utvalget har vært ledet av Erik Røsæg, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og valgte to hovedpunkter for sitt arbeid: Tiltak for å få slutt på frykten for «forsikringsleger» og nye regler om hvilke helseopplysninger man må gi fra seg i forsikringssaker.

Utvalgets innstilling er på vesentlige punkter preget av dissenser, for eksempel i spørsmålet om genetisk informasjon, men er samstemt i ønsket om at en kunnskapspool skal sikre tilliten. Slik håper man at eksempelvis trafikskadede blir vurdert på en saklig måte av en lege som ikke har spesiell tilknytning til noen av partene.

Fastslår konflikter

Bare 1–2 % av alle personskadesaker som registreres i forsikringsselskapene ender med rettslig konflikt. Imidlertid har lang leveringstid på sakkyndighetserklæringer, inntil to år er ikke uvanlig, vært en gjenganger i personskadesakene. Dessuten har sprikende erklæringer vært et sentralt problemområde.

Utvalget fastslår at det ofte oppstår konflikter knyttet til den medisinske vurderingen av uførhetsgrad og årsakssammenheng. I den forbindelse foreslår utvalget skjerpede habilitetsregler og bedre prosedyrer for avdekking av bindingsforhold til partene. Videre foreslår Røsæg-utvalget at det opprettes to organer tilknyttet offentlige myndigheter; ett for oppnevning av sakkyndig lege og ett for kvalitetssikring av sakkyndigrapporter. Det legges stor vekt på at disse organene blir helt uavhengige av forsikringsbransjen.

Et mindretall i utvalget ønsker at de nøytrale organene bare skal tre i funksjon når skadelidte ønsker det, og ikke på begjæring av forsikringsselskapene eller domstolene.

Komplett eller redigert?

Terje Vigen, leder av Legeforeningens helsepolitiske avdeling, har vært medlem i Røsæg-utvalget. Han understreker at utvalget står samlet i forslaget om bedre opplæring av leger i sakkyndighetsrollen. Han har merket seg diskusjonen på allmennlegenes nettside Eyr. Der har det vært mange kritiske innlegg om takster og betenkeligheter ved å utlevere sensitive opplysninger i komplett journal.

– Uavhengig av dette, har forsikringsselskapene et poeng når de fastslår diskrepans mellom sakkyndigerklæringer som kommer til trygdekontorene, i forhold til hva legen skriver i erklæringen til selskapet. Det gir en legitim grunn for å se nærmere på disse problemene, mener Vigen.

Han støtter Legeforeningens høringsuttalelse som understreker at i saker der det søkes om erstatning for personskade, skal behandlende lege redigere journalen og fjerne opplysninger som er sensitive og irrelevante, eller omhandler tredjeperson. – Likevel har saken en økonomisk side som krever etisk bevissthet fra legenes side. Satsene for å sende inn komplett journal er 170 kroner, 510 kroner for redigert journal. Det kan ligge et betydelig arbeid i å redigere journalen. Har pasienten gitt sitt samtykke til å bringe helseopplysninger videre til forsikringsselskapet, kan den letteste løsningen være å ta kopi og sende den av gårde, sier han.

Konfliktråd

Terje Vigen sammenlikner problemstillingen utvalget har behandlet med saker i Legeforeningens tvistenemnd for nakkeskader. Siden nemnden ble opprettet i 1991 er 178 saker blitt behandlet.

– Bakgrunnen for opprettelsen var å møte beskyldninger om polarisering og vilkårlige uttalelser med medisinsk-faglige vurderinger av en tvist. Saker som drøftes i nemnden har ingen juridisk bindende virkning, men fungerer som et slags konfliktråd. Selv om det har vært motstand mot nemndens finansiering og organisering, mener jeg de ekstreme utslagene av at leger opptrer som forsikringsselskapets advokat er blitt sjeldnere. I nemndens kjølvann er legene blitt mer oppmerksomme på hva de skal vektlegge i sakkyndighetsarbeidet, tror Vigen.

Obligatorisk opplæring

Dette begrunner behovet for en faglig standard og opplæring i sakkyndighetsarbeid, synes Terje Vigen. Han viser til et Internett-kurs i forsikringsmedisin som er under utforming i regi av et fellesutvalg fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (tidligere Norges Forsikringsforbund) og Den norske lægeforening.

– Det er nødvendig at alle spesialiteter får inn skriving av legeerklæringer som obligatorisk del av programmet, mener Vigen.

– Selv om det var mange dissenser i Røsæg-utvalget, var det full enighet om å opprette en sakkyndighetspool. Istedenfor at en av partene henvender seg til en lege som på forhånd er satt i bås, vil et slikt nøytralt organ være veien å gå. Det vil også bedre rekrutteringen slik at ikke et fåtall leger blir beskyldt for å sko seg på denne typen arbeid, eller at de er i lommen på forsikringsselskapet, konkluderer han.

Samordning

De to utredningene (2, 3) som nå skal på politikernes bord, har hatt ulike mandater: Mens Røsæg-utvalget skulle foreslå tiltak for å styrke sakkyndighet i forsikringssaker, var Rognum-utvalgets mandat begrenset til sakkyndighet i straffesakene.

– Enten det gjelder straffesaker eller sivilrettslige spørsmål, er det på tide å samle dette arbeidet under en paraply, lyder kommentaren fra Torleiv O. Rognum. Han forteller at utvalget underveis var opptatt av bedre samordning i organisering av sakkyndighetstjenestene, men at problemstillingen ble forlatt da dette ikke var en del av oppgavene.

Utvalgslederen får følge av Legeforeningens avdelingssjef: – Særlig på sekretariatssiden vil det være rasjonelt å slå sammen disse tjenestene, samtidig som en samordning vil bidra til økt rekruttering, mener Terje Vigen.

Anbefalte artikler