Asylsuverenitet

Rett og urett
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    En leser har henvendt seg til Rett og urett-redaksjonen for å få avklart hva som ligger i begrepet asylsuverenitet. Begrepet er på vei ut av bruk. Det har sitt motstykke i en institusjons plikt til å ta imot pasienter, som er berørt i flere av de nye helselovene.

    Artikkel

    Begrepet asylsuverenitet er i ferd med å bli tatt ut av bruk da begrepets innhold er uklart og lite hensiktsmessig. Begrepet er heller ikke benyttet i lover eller forskrifter. I de tilfeller begrepet likevel brukes, handler det som regel om en institusjons kompetanse til selv å kunne bestemme om en pasient skal tas imot eller ikke. Primært benyttes begrepet i forbindelse med retten til å avvise en pasient. Den ”suverenitet” det siktes til er da først og fremst institusjonens kompetanse i forhold til overordnede forvaltnings- og helsemyndigheter, i betydning av at disse ikke kan pålegge institusjonen å ta imot en pasient.

    Begrepet har også vært anvendt som beskrivelse av pasientens manglende rettskrav i forhold til å bli tatt imot ved helseinstitusjonen.

    Asylsuverenitetens motstykke vil være en mottaksplikt. En slik plikt finnes etter gjeldende rett i følgende situasjoner:

    – Øyeblikkelig hjelp-situasjoner hvor institusjonen etter forholdene vil ha en mottaksplikt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 3-9.

    – Lov om psykisk helsevern § 3-11 som regulerer Statens helsetilsyns adgang til å omgjøre kontrollkommisjonens beslutning om ikke å innlegge en syk som søkes overført fra annet sykehus eller fra anstalt under fengselsvesenet.

    – Innenfor den nye særreaksjonsformen ”Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,” er det gjort et unntak fra asylsuvereniteten ved at det er fylkeshelsesjefen som avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for domfelte, jf. lov om psykisk helsevern §  5-2.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media