Pasient-, informasjons-, journal- og behandlingsansvarlig

Rett og urett
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Den nye helselovgivningen har ført til mange henvendelser til Tidsskriftets redaksjon om innholdet i begrepene pasientansvarlig, informasjonsansvarlig, journalansvarlig og behandlingsansvarlig lege. Det redegjøres for disse i denne artikkelen.

    Det er et ledelsesansvar å avgjøre om de ulike typer ansvar mest hensiktsmessig kan dekkes av en og samme person.

    Artikkel

    I den nye helselovgivningen opereres det med følgende begreper: pasientansvarlig, behandlingsansvarlig, informasjonsansvarlig og journalansvarlig lege (eller annet helsepersonell).

    • – Pasientansvarlig lege er hjemlet i § 3-7 i spesialisthelsetjenesteloven og forskrift av 1. desember 2000 om pasientansvarlig lege med mer

    • – Behandlingsansvarlig lege er ikke benyttet i lovene, men i forskrift om pasientansvarlig lege med mer

    • – Informasjonsansvarlig lege er ikke benyttet i lovene, men er forutsatt å være den som i institusjon pålegges ansvar for å koordinere informasjon om den enkelte pasient – overfor pasient (ev. pårørende) § 10, – overfor sosialtjeneste og barneverntjeneste §§ 32 og 33 og – i journal § 39.

    • – Journalansvarlig lege er ikke benyttet i lovene, men i forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal. Det siktes her til funksjonen som koordineringsansvarlig for den enkelte pasientjournal.

    I arbeidet med de nye helselovene har den overordnede målsettingen vært å legge til rette for at pasientens behov står i sentrum i helsetjenesten. Det er gjennom ny lovgivning lagt vekt på at ansvar og oppgaver blir plassert slik at pasienten sikres et tilbud om helsehjelp som fremstår som helhetlig og forsvarlig. Man har blant annet funnet behov for en koordinering i forhold til pasientene og for å gi pasientene en fast kontakt gjennom hele oppholdet i en helseinstitusjon. Gjennom å innføre en lovpålagt ordning med pasientansvarlig og informasjonsansvarlig lege i institusjoner, ønsker man å skape kontinuitet i pasientens møte med helsetjenesten og gi pasienten et definert forankringspunkt i behandlingen. Dessuten har hensynet til pasientens personvern vært en viktig beveggrunn for å plassere ansvar for pasientjournalen hos en person, fortrinnsvis en lege.

    Det er et systemansvar å påse at det er etablert ordninger med pasientansvarlig, informasjonsansvarlig og journalansvarlig lege (ev. annet helsepersonell). Arbeidsgiver må altså sørge for at disse ordningene etableres. Behandlingsansvaret refererer seg til det personlige ansvaret helsepersonell, hver og en, har i forhold til pasienten.

    Selv om funksjonene er beskrevet forskjellig, innebærer ikke dette at ansvar for disse må tillegges forskjellige personer. Tvert imot er hovedregelen at alle funksjonene samles på en hånd. I institusjonshelsetjenesten er dette gjerne en lege – oftest med spesialistkompetanse – som har det overordnede ansvaret for den medisinske behandlingen av den enkelte pasient.

    De ulike funksjoner

    De ulike funksjoner

    Pasientansvarlig lege

    Pasientansvarlig lege

    Pasientansvarlig lege skal ha samordningsfunksjon for behandling av pasienten og skal være det faste medisinsk-faglige kontaktpunktet for pasienten under oppholdet, jf. § 4 i forskrift om pasientansvarlig lege. En annen oppgave til den pasientansvarlige legen kan være å gi tilbakemeldinger til aktuelle ledelsesnivåer og samarbeidende aktører om erfaringer som kan brukes som grunnlag for å vurdere forbedringer av systemer, holdninger og driftsopplegg i sykehuset.

    Departementet har i forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven understreket at det er lagt vekt på at ordningen gjennomføres innenfor praktiske og fornuftige rammer, bl.a. i forhold til vaktordninger. Det vil blant annet innebære at pålegget om pasientansvarlig lege ikke vil bli gitt for tilfeller der behovet ansees for å være lite, og ordningen lett kan føre til unødig byråkratisering. Likeledes vil det i noen tilfeller, bl.a. i tilknytning til øyeblikkelig hjelp-innleggelser, kunne gå noe tid før det er hensiktsmessig å peke ut en pasientansvarlig lege. Det er understreket at helhetlig informasjon og nødvendig kommunikasjon i forhold til pasient og pårørende i en slik innledende periode må bli ivaretatt på annen måte, jf også helsepersonelloven §§ 10 og 39.

    Det er i spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 åpnet for at det også kan gis forskrifter om innføring av tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell, for eksempel pasientansvarlig sykepleier. Formålet med en tilsvarende ordning for pleietjenesten, er at pasientene i størst mulig grad skal ha en bestemt sykepleier å forholde seg til som sitt faste kontaktpunkt. Hittil er det ikke gitt forskrift om dette.

    Journalansvarlig lege

    Journalansvarlig lege

    Etter helsepersonelloven § 39 er alle som yter helsehjelp i helsetjenesten pålagt å føre journal. Det innebærer imidlertid ikke at alle som fører journal har rett til innsyn i opplysninger som er journalført av annet helsepersonell. Tvert imot gjelder taushetsplikten med mindre tilgang til andres journalføringer er nødvendig for å kunne gi pasienten et forsvarlig helsehjelptilbud. Av hensyn til pasientens krav på konfidensialitet og personvern skal det være én person som har det overordnede ansvaret for journalen. Vedkommende skal sørge for at journal blir opprettet, jf. journalforskriften § 6. Vedkommende må sørge for at journalen oppfyller krav fastsatt i journalforskriften, og at redigering, retting og sletting skjer i samsvar med lov og forskrift. Videre er det den journalansvarlige som skal sørge for at opplysninger til f.eks. barneverntjenesten eller sosialtjenesten skjer innen de rammer loven setter, jf. foregående punkt.

    Behandlingsansvarlig lege

    Behandlingsansvarlig lege

    Behandlingsansvaret refererer seg først og fremst til det ansvar helsepersonell har i forhold til pasienten. Det faglige ansvaret for pasientens behandling er regulert i lov om helsepersonell for alt helsepersonell som kommer inn under loven. I tilfeller der flere profesjonsutøvere arbeider sammen, er det legen som har det overordnede ansvaret i den forstand at det er vedkommende som skal ta beslutninger i medisinske spørsmål. Dette er regulert i helsepersonelloven § 4.

    Koordinering av funksjonene

    Koordinering av funksjonene

    Hensynet til kontinuitet, koordinerte tjenester og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell tilsier at flere oppgaver i forhold til pasienten bør samles og legges til én person innen en organisert enhet.

    Det er således gjennom forskrift av 1. desember 2000 om pasientansvarlig lege § 5 fastsatt at dersom ledelsen finner det hensiktsmessig, bør pasientansvarlig lege ivareta alle disse funksjonene i somatiske institusjoner og institusjoner i det psykiske helsevernet, ved polikliniske tjenester før og etter innlegging, og ved gjentatte polikliniske undersøkelser og behandling. Både pasientansvaret, informasjonsansvaret, journalansvaret og behandlingsansvaret bør i slike virksomheter ligge hos én og samme person.

    Det er opp til den ansvarlige lederen på det aktuelle nivået å ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig når det skal pekes ut pasientansvarlig lege.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media