MR og brystkreft

Kjell Arne Kvistad Om forfatteren

I Norge rammes årlig over 2 000 kvinner av brystkreft, og nær 800 dør av sykdommen. Bildemetoder som mammografi og ultralydundersøkelser kan oppdage brystkreft på et tidlig stadium hvor utsiktene for helbredelse er meget god. De siste årene har også magnetisk resonanstomografi utført etter intravenøs innsprøyting av et MR-kontrastmiddel (kontrast-MR) fått en viss utbredelse i brystdiagnostikken som et supplement til mammografi. MR-diagnostikken baserer seg på at maligne svulster vanligvis tar opp kontrastmidlet raskere og kraftigere enn normalt brystvev. Metoden har vist seg å være meget følsom for å oppdage brystsvulster, men dessverre har det vært vanskeligere å skille mellom maligne og benigne svulster. Doktorgradarbeidet har hatt tre hovedmål: evaluere MR-metoder som kan øke differensieringen mellom maligne og benigne svulster, vurdere om kontrast-MR kan bidra til stadieinndeling av mammacancer ved å påvise aksillære lymfeknutemetastaser, og evaluere om endelig behandlingsrespons av neoadjuvant kjemoterapi kan predikeres tidlig i behandlingsforløpet ved hjelp av kontrast-MR.

I to studier ble til sammen 149 pasienter med brystsvulster undersøkt med konvensjonell kontrast-MR og med T2*-vektet førstepassasje perfusjons-MR som gir informasjon om kapillærgjennomblødningen i svulsten. Den siste metoden differensierte signifikant bedre mellom maligne og benigne brystsvulster enn den konvensjonelle MR-teknikken. I en tredje studie ble biokjemiske forhold i brystsvulster og brystvev hos 40 pasienter og friske frivillige kartlagt ved hjelp av metoden in vivo proton-MR-spektroskopi. Det ble funnet høye nivåer av metabolitten kolin i maligne brystsvulster, men denne metabolitten ble også funnet i enkelte benigne svulster og i lakterende brystvev.

Aksillære lymfeknutemetastaser finnes hos en av tre pasienter med mammacancer. Det er viktig å vite om pasienten har slik spredning siden dette er avgjørende for videre behandling av pasienten. Aksillen til 65 pasienter med mammacancer ble undersøkt med kontrast-MR og det ble funnet raskere og kraftigere opptak av MR-kontrastvæske i lymfeknutene hos pasienter med lymfeknutemetastaser enn hos pasienter uten metastaser. Det er imidlertid fortsatt usikkert om denne metoden er tilstrekkelig nøyaktig til å kunne gjøre kirurgisk fjerning av lymfeknutene overflødig.

Pasienter med primært inoperabel mammacancer får som regel kjemoterapi over 2 – 3 måneder (neoadjuvant kjemoterapi). Det er varierende hvor godt pasientene responderer på neoadjuvant kjemoterapi, og det er i dag ingen gode metoder for å forutsi hvilken type cellegift som virker best hos den enkelte pasient. 11 pasienter med lokalavansert mammacancer ble undersøkt med kontrast-MR før start av kjemoterapi og gjentatte ganger i løpet av behandlingen. MR kunne skille ut pasienter som fikk et godt sluttresultat av behandlingen allerede etter de to første cellegiftkurene. Det var også godt samsvar mellom gjenværende tumorvev registrert med MR og resultatet vurdert ved histopatologisk undersøkelse av brystet etter operasjon. MR kan vise seg å være en meget nyttig metode for å vurdere behandlingseffekten hos denne gruppen av brystkreftpasienter.

  • Avhandlingens tittel

  • MR in breast cancer – a clinical study

  • Utgår fra

  • Medisinsk seksjon

  • MR-senteret

  • Regionsykehuset i Trondheim

  • Disputas 27.10. 2000

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler