Høyde, vekt og kroppsmasseindeks ved sesjon for menn født i årene 1967 – 80

Tor Bjerkedal, Jan Roar Beckstrøm, John Ivar Brevik, Kåre Skåden Om forfatterne
Artikkel

Statistisk sentralbyrå har siden 1910 publisert gjennomsnittshøyden for vernepliktige ved sesjon (1). Fra 1920 og frem til 1970 økte gjennomsnittshøyden for menn fra 171,4 cm til 178,7 cm. Økningen i denne perioden har vært lineær, med en gjennomsnittlig økning på 1,5 cm per tiår. Økningen har vært fortolket som uttrykk for bedret ernæring og bedrede oppvekstvilkår generelt. Etter 1970 har høydetilveksten flatet ut, og gjennomsnittshøyden var i år 2000 1,0 cm høyere enn i 1970. Det gir en gjennomsnittlig økning på bare 0,3 cm per tiår i denne perioden. Oppmerksomheten retter seg nå mot at de vernepliktige veier mer enn i tidligere år (2).

Høyde-vektforholdet beskrives ofte ved kroppsmasseindeks, som er legemsvekt i kilo delt på kvadratet av høyden i meter – kg/m² (3). Det foreligger en rekke tverrsnittsundersøkelser som peker på sammenhenger mellom kroppsmasseindeks og sosiale forhold (4) og også longitudinelle undersøkelser som peker på at endringer i levekår og helseatferd fører til endringer i kroppsmasseindeks (5, 6). Selv om det er dokumentert en sammenheng mellom kroppsmasseindeks, helse og levealder, er resultatene når det gjelder helseeffekter av vektreduksjon usikre (7). Dette kan begrunne større prioritet i forebygging av den vektøkning som nå kan observeres i Norge. I dette perspektiv vil målinger av høyde og vekt ved sesjon være av interesse – ved at de samfunnsforhold som påvirker høyde-vektforholdet hos gutter, også kan antas å gjelde for befolkningen mer generelt (8). Kroppsmasseindeks ved sesjon vil i tilfelle kunne bli en nyttig indeks i det forebyggende helsearbeid.

Grunnlaget for en slik indeks er søkt vurdert ved en kohort analyse med utgangspunkt i folkeregisterets registrering per desember 1997 av menn med fødselsår 1967 – 80. Denne tilnærmingen er valgt fordi det er viktig å dokumentere frafallet til sesjon og hvem det er som møter frem og blir målt. Av samme grunn er det skilt mellom dem som er født i Norge og dem som er født i utlandet. Opplysninger om målinger ved sesjon frem til utgangen av 1999 er hentet fra Vernepliktsverket.

Materiale og metode

I folkeregisteret per desember 1997 var det registrert 475 076 menn med fødselsår 1967 – 80. Av disse var 427 556 født i Norge og 47 520 født i utlandet. Vernepliktsverket hadde opplysninger om sesjon for 408 556 (95,6 %) av dem som var født i Norge, og for 15 007 (31,6 %) av dem som var født i utlandet.

Årsaker til manglende opplysninger om sesjon blant fødte i Norge er for nær halvparten død før innrullering. Andre grunner er dokumentert udyktighet til militærtjeneste (1,3 % av årskullene ), utenlandsk statsborgerskap (0,7 %) og utvandring (0,3 %).

Det var i alt 376 personer født i årene 1967 – 80 som var bosatt i landet per desember 1997 og ikke hadde møtt til sesjon. For de eldste årskull er ”ikke møtt” mest sannsynlig uttrykk for at de har unndratt seg innkalling. Det gjelder svært få. For de seneste årskull antas at ”ikke møtt” betyr utsettelse med sesjon.

For fødte i utlandet er hovedårsaken til manglende opplysning om sesjon utenlandsk statsborgerskap. Det gjelder for 62,8 % av årskullene.

Tabell 1  Antall og prosent født i årene 1967 – 80 registrert i folkeregisteret per 31.12. 1997 og antall og prosent med opplysninger om sesjon i Vernepliktsverket inntil utgangen av 1999

Født i Norge

Født i utlandet

Fødselsår

Registrert Antall totalt

Antall

Antall med data fra Vernepliktsverket

(%)

Antall

Antall med data fra Vernepliktsverket

(%)

Andel av årskullet (%)

1967

39 217

34 071

32 546

(95,5)

5 146

1 518

(29,5)

(4,7)

1968

39 738

34 666

33 183

(95,7)

5 072

1 423

(28,1)

(4,3)

1969

39 501

34 899

33 349

(95,6)

4 602

1 323

(28,7)

(4,0)

1970

37 518

33 391

31 842

(95,4)

4 127

1 188

(28,8)

(3,7

1971

37 565

33 655

32 133

(95,5)

3 910

1 106

(28,3)

(3,4)

1972

36 577

33 014

31 604

(95,7)

3 563

1 084

(30,4)

(3,4)

1973

34 944

31 595

30 242

(95,7)

3 349

1 062

(31,7)

(3,5)

1974

33 519

30 427

29 099

(95,6)

3 092

  990

(32,0)

(3,4)

1975

31 574

28 850

27 574

(95,6)

2 724

  865

(31,8)

(3,1)

1976

29 980

27 406

26 229

(95,7)

2 574

  866

(33,6)

(3,3)

1977

28 538

26 158

24 971

(95,5)

2 380

  863

(36,3)

(3,5)

1978

28 960

26 644

25 384

(95,3)

2 316

  829

(35,8)

(3,3)

1979

28 800

26 507

25 319

(95,5)

2 293

  907

(39,6)

(3,6)

1980

28 654

26 273

25 153

(95,7)

2 372

  983

(41,4)

(3,9)

1967 – 80

475 085 

427 556 

408 628 

(95,6)

47 520 

15 007 

(31,6)

(3,7)

Målinger av høyde og vekt ved sesjon

Måling av høyde og vekt er foretatt etter instruks for sesjon (9). Det foreligger ikke dokumentasjon på målingenes validitet og reliabilitet og heller ikke kontrollmålinger for de forskjellige sesjonssteder til ulike tider. Trender når det gjelder gjennomsnittlig høyde og gjennomsnittlig vekt for de enkelte årskull har imidlertid gitt indikasjoner på at måletekniske forskjeller og systematiske målefeil forekommer.

Slik indikasjon foreligger når det er et markert avvik i gjennomsnittet for høyde eller vekt for ett årskull i forhold til det foregående og det etterfølgende årskull. Som et eksempel kan nevnes at gjennomsnittsvekten for årskull 1978 fra Tromsø var 2,6 kg lavere enn for både årskull 1977 og 1979. Det er usannsynlig at en så stor forskjell er reell. En systematisk målefeil er mer sannsynlig. Andre systematiske målefeil forekommer utvilsomt. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom reelle avvik mellom årskull og avvik som skyldes måletekniske forhold når avvikene blir små og antall sesjonerte lite. Ut fra formålet med denne studien blir det viktigere å vurdere hvilken betydning målefeilene måtte ha for analysene av trender.

Analysen av høyde, vekt og kroppsmasseindeks er basert på sesjonerte som har fått registrert både høyde, vekt og alder ved sesjon.

Antall med opplysninger om høyde, vekt og alder ved sesjon

Komplette opplysninger om høyde, vekt og alder ved sesjon forelå for 400 297 vernepliktige, som utgjør 93,6 % av alle levendefødte gutter i Norge i årene 1967 – 80. Andelen er omtrent den samme for alle årskull. For fødte i utlandet forelå komplette opplysninger for 12 754. Andelen av årskullene av dem som er født i utlandet med opplysning om sesjon økte fra 18 % for årskullet 1967 til 40 % for årskull 1980.

Alder ved sesjon

Sesjonering i 18 – 19-årsalderen er regelen. Svært få sesjoneres før 18 år, og etter 19 år er det bare et par prosent. Det har vært et klart skifte i alder ved sesjon fra 19 år til 18 år. For årskull 1972 ble 10 % sesjonert i 18-årsalderen, mens andelen for årskull 1980 er nær 100 %. For det siste årskullet er det ikke mulig å være registrert med sesjonering i alder 20 år og senere. De 204 (1,3 %) av årskullet som ikke var sesjonert før utgangen av 1999, kan således være sesjonert senere. Antallet med manglende opplysninger om høyde og vekt utgjør en så liten andel av årskullet at de ikke i nevneverdig grad kan influere på sammenliknbarheten mellom årskullene.

For fødte i utlandet er sesjonering etter 19 års alder ikke uvanlig i de eldre årskull. For årskullene 1970 – 73 utgjør disse 40 %, og andelen avtar til 0 for årskull 1980. Dette er uttrykk for at en observasjonstid frem til utgangen av 1999 er for kort til å få med alle som blir norske statsborgere og dermed vernepliktige på et senere tidspunkt. Under forutsetning av at prosenten av sesjonerte i aldersgruppen 20 år og eldre også for årskull 1980 blir 40 % ved forlenget sesjonsperiode, kan man forvente en ytterligere tilgang av sesjonerte på ca. 650 mann. Disse forhold gir betydelig usikkerhet hva angår årskullets høyde-vekt-forhold og gjør at sammenlikning av høyde, vekt og kroppsmasseindeks mellom årskull av fødte i utlandet begrenses til årskullene 1967 – 76. Dette gjelder også når man sammenlikner dem som er født i utlandet og dem som er født i Norge.

Behovet for aldersjustering

For fødte i Norge var gjennomsnittshøyden for alle 19-åringene 0,24 cm høyere enn for 18-åringene og de veide i gjennomsnitt 0,19 kg mer. Fordi alder ved sesjon varierer mellom årskullene, og fordi høyde og vekt varierer med alder, baseres sammenlikningene på aldersjusterte gjennomsnittsverdier for høyde, vekt og kroppsmasseindeks. Justeringen er foretatt for fødte i Norge og fødte i utlandet hver for seg. Analyse av kovarians er benyttet (10). Metoden eliminerer den effekt forskjellene i alder ved sesjon har hatt på gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull.

Resultater

Høyde, vekt og kroppsmasseindeks for dem som er født i Norge

Gjennomsnittlig høyde ved sesjon for alle født i Norge i årene 1967 – 80 var 179,9 cm. Gjennomsnittet for de enkelte årskull varierer med et par millimeter, med en svak trend som lineært gir en økning i gjennomsnittet på 0,02 cm per årskull (fig 1). Standardfeilen for høyden øker noe med senere årskull. Dette gjelder også for vekt og kroppsmasseindeks, og det viser at variasjonen er noe større i de senere enn i tidligere årskull.

Figur 1  Gjennomsnittlig høyde (cm) ved sesjon for menn født 1967 – 80, etter fødeland

Gjennomsnittsvekten har økt fra 70,3 kg for årskull 1967 til 73,6 kg for årskull 1976, dvs. en økning på 3,3 kg (fig 2). Fra årskull 1977 og senere årskull synes gjennomsnittsvekten ikke å ha endret seg vesentlig.

Figur 2  Gjennomsnittlig vekt (kg) ved sesjon for menn født 1967 – 80, etter fødeland

Med den svake økningen i høyde og den sterkere økning i vekt øker kroppsmasseindeksen som vist i figur 3. Også for kroppsmasseindeksen er det en avflatning fra og med årskull 1977.

Figur 3  Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (kg/m²) ved sesjon for menn født 1967 – 80, etter fødeland

Høyde, vekt og kroppsmasseindeks for fødte i utlandet

Figur 1 illustrerer at fødte i utlandet gjennomsnittlig er kortere og at høyden avtar i de senere årskull, slik at de som er født i utlandet i 1976 ved sesjon er nær 5 cm kortere enn de som er født i Norge samme år. Vekten for fødte i utlandet svinger omkring et gjennomsnitt på ca. 69 kg og viser ingen tendens til økning, slik tilfellet er for fødte i Norge (fig 2). Disse tall for høyde og vekt for dem som er født i utlandet i perioden 1967 – 76, resulterer i en utvikling av kroppsmasseindeks som vist i figur 3. Tendensen er en økning frem til årskull 1973 som noenlunde svarer til økningen som er observert for dem som er født i Norge. For årskullene etter 1973 varierer kroppsmasseindeksen omkring 22,3.

Prosentfordeling etter kroppsmasseindeks (BMI) ved sesjon for menn født i Norge

For alle sesjonerte som er født i Norge, viser figur 4 at andelen med fedme (BMI = 30 eller høyere) tiltar – fra under 2 % av dem som er født i 1967 til nær 4 % av dem som er født i 1980. Andelen overvektige (BMI = 25 £30) tiltar fra ca. 9 % av årskull 1967 til over 13 % av årskull 1976. For senere årskull varierer andelen mellom 13 % og 14 %. Andelen undervektige (BMI< 18,5) avtar frem til 1973, for deretter å flate av. For de seneste årskullene (fødte i l978 – 80) er det igjen en økning i andelen av undervektige. Andelen normalvektige (BMI = 18,5 £ 25) har avtatt fra vel 81 % for årskull 1967 til under 76 % for årskull 1980.

Figur 4  Andel med undervekt (BMI < 18,5 kg/m², med overvekt (BMI 25 – 30 kg/m²) og med fedme (BMI 30 kg/m²)

Diskusjon

Til tross for åpenbare feil i målingene av høyde og vekt ved sesjon er trenden i utviklingen av høyde og vekt for fødte i Norge klar. Forskjeller mellom dem som er født i Norge og dem som er født i utlandet er klart til stede.

Frafallet ved sesjon for dem som er født i Norge har vært noenlunde det samme for årskullene, med et gjennomsnitt på 6,4 %. Årsakene til frafallet har heller ikke endret seg nevneverdig. Det skulle tilsi god sammenliknbarhet. Endring i alder ved sesjon er det korrigert for. Det ble ikke funnet nødvendig å korrigere for de sesjonertes forskjellige geografiske tilhørighet. Det var bare små endringer i dette forhold fra årskull til årskull.

Hovedårsaken til frafallet ved sesjon for dem som er født i utlandet var utenlandsk statsborgerskap. Vurdering av frafallet for dem med norsk statsborgerskap blir svært usikker. De er eldre når de sesjoneres, og alderen når de blir norske statsborgere varierer. Sammenliknbarheten mellom årskullene født i utlandet blir tilsvarende usikker og begrenser derfor sammenlikningene til årskullene 1967 – 76. Utviklingen i høyde og vekt for fødte i utlandet vil også være avhengig av den etniske sammensetningen av gruppen. Det er vel mulig at andelen av fødte av norske foreldre under opphold i utlandet er blitt mindre i perioden og at gjennomsnittsverdiene for de senere årskull bestemmes mer ut fra hvilket land innvandrerne kommer fra. Dette kan variere fra årskull til årskull. Totalt utgjør fødte i utlandet fortsatt bare en liten andel av dem som møter til sesjon, og vil ha liten innflytelse på gjennomsnittsverdiene totalt. Med tanke på å bruke sesjonsdata som en indeks for levekår i Norge som påvirker høyde-vekt-forholdet for unge menn vil det likevel være riktigst å sette søkelyset på utviklingen for fødte i Norge.

Analysene for dem som er født i Norge viser at høydetilveksten har stagnert. Vekten har økt med mer enn tre kilo i gjennomsnitt fra årskull 1967 til årskull 1976. For senere årskull synes gjennomsnittsvekten å ha stabilisert seg. Kroppsmasseindeksen følger utviklingen i vekt. For en rekrutt med en høyde på 180 cm betyr en økning i kroppsmasseindeks på 0,92 fra årskull 1967 til årskull 1980 at han nå veier omtrent 3 kg mer enn sine forgjengere født 14 år tidligere. Andelen med fedme er doblet, og trenden indikerer at økningen vil fortsette. Andelen overvektige økte frem til årskull 1976, fra 9 % for årskull 1967 til nær 14 % for årskull 1976, og den har holdt seg på dette nivået for senere årskull. Andelen undervektige startet på 26 % for årskull 1967 og ble redusert til 18 % for årskull 1973. For de senere årskull synes det igjen å være en tendens til økning i andelen av undervektige. Forskyvningene i fordelingen til større andel med fedme og større andel undervektige har resultert i at andelen av normalvektige er redusert fra vel 81 % for årskull 1967 til under 76 % for 1977. Det blir viktig å følge disse utviklingstrekk i årene fremover. Den helsemessige betydning av fedme/overvekt på den ene side og undervekt på den annen kan ikke neglisjeres i det forebyggende helsearbeid.

Resultatene av analysene av sesjonsdata for fødte i Norge tyder på at sammenliknbarheten fra årskull til årskull er god når det gjelder fremmøte. Sammenliknbarheten av målingene kan bli bedre. Det hadde vært ønskelig om målingene ble foretatt på en standardisert måte og at det ble innført et opplegg for kontrollmålinger. Dette vil sikre bedre kvalitet på sesjonsdata som utgangspunkt for en helseindeks.

Anbefalte artikler