Dødt nordisk samarbeid?
Dekanus Hans Hultborn ved det Sundhedsvidenskabelige Fakultet i København mener at den nye regionstenkningen først og fremst vil få konsekvenser for forskerutdanningen og doktorgradsstudiet:
– De siste 4–5 årene har de medisinske lærestedene og forskningsinstitusjonene i Øresunds-regionen satset på flere felleskurs og bedre muligheter for hospitering og utveksling, sier han.
Selv om Øresundsbron fungerer som en katalysator for utviklingen, mener Hultborn at økt forskningssamarbeid er en naturlig prosess som ville ha funnet sted uavhengig av den nye broen.
Innen den medisinske grunnutdanningen er det ingen samarbeidsplaner utover de avtalene om utveksling og hospitering som allerede eksisterer. Hultborn mener at ideer om et eventuelt regionalt medisinstudium foreløpig er i det blå: – Medisinstudiet er ulikt organisert i Danmark og Sverige, og dette begrenser samarbeidsmulighetene. Selv innenfor Danmark er det ingen enhetlig utdanning, noe som betyr at studentene ikke uten videre kan flytte mellom landets egne fakulteter, påpeker han.
– Finnes det noen visjoner for et bredere, nordisk samarbeid?
– I 1960- og 70-årene var nordisk samarbeid viktig for en rekke fagområder, men i dag er begrepet nærmest for en anakronisme å regne. Språk og kultur er viktige fellesnevnere som kan ha verdi i samfunnsmedisin og epidemiologisk forskning, men det finnes ingen nordisk grunnidé eller visjon for medisinen som sådan. Når fagmiljøene skal holde seg oppdatert, vender de blikket først og fremst mot USA og sentraleuropeiske land. De viktige diskusjonene og fremskrittene skjer på det globale plan, ikke det nordiske.
Hans Hultborn understreker at nordisk samarbeid likevel blir holdt levende gjennom de skandinaviske avtalene om fellesmarkeder. – 20 % av medisinstudentene i Danmark er enten svenske eller norske. Dermed har vi til enhver tid et samarbeid på grunnutdanningsnivå, men jeg ser ikke noe behov for å samkjøre de nasjonale systemene.
På spørsmålet om hvem som vil tjene mest på den nye broforbindelsen, danskene eller svenskene, svarer Hultborn at optimismen råder på begge sider, men han mener at forventningene er størst i Sverige.
– Som folk i andre hovedsteder er københavnerne seg selv nok. I Skåne derimot virker det som om folk er mer opptatt av broen, og det er nok også svenskene som vil tjene mest på den, tror han.