Selektive serotoninreopptakshemmere og pankreatitt

Medikamentelt utløst pankreatitt utgjør anslagsvis 2 % av alle tilfeller av pankreatitt (1, 2). Barn synes å være mer utsatt enn voksne. Spesielle pasientgrupper (bl.a. HIV-positive) har også høyere risiko. Det er velkjent at enkelte medikamenter kan utløse pankreatitt. Sammenhengen er veldokumentert bl.a. for valproat (over 400 tilfeller er meldt til WHO-databasen), hvor det også er dokumentert tilbakefall av pankreatitt etter provokasjon (2). I noen tilfeller førte valproat til hemoragisk pankreatitt som innebærer høy dødelighet, 33 – 100 % (3). Flere psykotrope medikamenter er assosiert med pankreatitt (1). Det er imidlertid lite kjent at SSRI-preparatene kan utløse pankreatitt. I en oversiktsartikkel vedrørende psykotrope medikamenters effekter på pancreas omtales bare SSRI-preparatenes virkning på endokrin pancreasfunksjon (4). Vi har fått to bivirkningsmeldinger om mulig SSRI-utløst pankreatitt i Norge.

Pasient 1 . En tidligere frisk mann på 38 år fikk en moderat depresjon høsten 1999. Senere samme høst ble han innlagt med magesmerter og feber. Han fikk antibiotika og ble utskrevet etter en uke med diagnosene pneumoni og pyelonefritt. For sin depresjon hadde han bl.a. prøvd mianserin uten ønsket effekt. Det ble derfor skiftet over til sertralin 50 mg ⋅ 1. Han fikk flere reaksjoner som kan ha vært bivirkninger av sertralin (tremor, søvnvansker). For å motvirke søvnvanskene brukte han mianserin og valerianamikstur. Etter fire ukers behandling med sertralin fikk han sterke magesmerter og ble innlagt i sykehus. Blodprøvene ved innkomst viste forhøyet s-amylasenivå (ca. 1 000 U/l). Pasienten ble raskt dårligere med tegn på multiorgansvikt. Etter tre dager måtte han ha respiratorbehandling og etter ytterligere en uke ble det startet dialyse. Laparatomi utført 12 dager etter innkomst viste ascites, pancreasødem og infiltrater i peritoneum. Han utviklet generelt ødem, økende lungefortetninger og hypoksemi. Han døde etter 16 dagers behandling. Obduksjon viste uttalt hemoragisk pankreatitt med fettnekrose og stearinflekker. Det var ingen tegn til gallestein eller andre patologiske forhold i galleveiene. Pasienten hadde ingen kjente disponerende faktorer for pankreatitt. Han hadde inntatt beskjedne mengder alkohol forut for hendelsen.

Pasient 2 . En 81 år gammel senil dement mann gav uttrykk for angst og pustebesvær. I tillegg viste han aggressiv atferd. Det ble startet behandling med sertralin 50 mg ⋅ 1, fire dager i uken. Noen dager senere observerte personalet at pasienten holdt seg på magen og at han spiste dårligere enn vanlig. Ved legeundersøkelse 16 dager etter oppstart av sertralinbehandling var abdomen noe utspilt med klingende tarmlyder. Blodprøver viste s-amylase 978 U/l (forhøyet). Konsentrasjonene av b-hvite blodceller og s-CRP var normale. Sertralin ble seponert og ved blodprøvekontroll etter 14 dager var s-amylase 348 U/l (innenfor referanseområdet). Symptomene ble også borte. Både før, under og etter episoden med forhøyet amylasenivå fikk pasienten digitoksin, furosemid, isosorbid mononitrat, haloperidol, levomepromazin og deksklorfeniramin.

På bakgrunn av rapporten om fatal pankreatitt gjorde vi et søk i den internasjonale WHO-databasen for å se hvor mange tilfeller av pankreatitt som var rapportert ved bruk av antidepressive medikamenter. Av 212 meldte tilfeller var 160 forbundet med SSRI-preparater, mens andre antidepressiver var forbundet med 52 tilfeller. Av disse 52 var 18 rapportert i samband med venlafaksin som også påvirker serotoninopptak (tab 1).