Entusiasme for saken
Det første partnermøtet var preget av stor entusiasme. Deltakerne var en blanding av helsepolitikere fra både u-land og i-land, helsebyråkrater, forskere, deltakere fra frivillige og offentlige bistandsorganisasjoner, fra Verdens helseorganisasjon og UNICEF, representanter for farmasøytisk og finansfolk fra Verdensbanken og Melinda and Bill
Gates Foundation.
Det er klart at et slikt konglomerat av interesser vil kunne inneholde interessemotsetninger. Dette kom klart frem fra industriens side som satte klare krav til at utvikling og produksjon av vaksiner krever langsiktige kontrakter, bedriftsøkonomisk akseptable priser og andre stimuleringstiltak. Et problem er at industrien i den vestlige verden tilpasser sin vaksineproduksjon til behovene i den vestlige verden, og at slike vaksiner blir for dyre for mange u-land.
For eksempel er den tidligere helcellevaksinen mot kikhoste i ferd med å bli erstattet av den langt dyrere komponentvaksinen i vår del av verden. Den billigere helcellevaksinen ville være nyttig i fattige land, men man kan risikere at produksjonen stopper opp. Det vil derfor være viktig å utvikle vaksineproduksjon i utviklingsland. Slike selskaper finnes i blant annet Indonesia og India, og de produserer vaksiner av høy kvalitet. Det vil være viktig å få til kompetanseoverføring fra i-land til u-land, men industrien er svært opptatt av å beskytte sine interesser og patenter.
Et emne som ble luftet mer uformelt utenfor møtesalen var om hvor store ambisjoner de store farmasøytiske selskapene har om å utvikle en vaksine mot AIDS så lenge de har så betydelige inntekter av å selge AIDS-medisin til dem som er blitt syke.