Politikk eller fag i Nasjonalt råd?

Nina Husom Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen og rådsmedlemmer mener imidlertid at fagligheten overskygges av politikk.

– Dersom Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling blir et rent politisk forum, er Legeforeningen mer tjent med å arbeide med spesialistutdanningen på andre fronter, sier president Hans Petter

Aarseth. Han mener at de medisinske fakultetene har politiske motiver bak vedtaket om å innføre en ti ukers obligatorisk fordypningsoppgave i spesialistutdanningen.

– Målet deres er å sikre seg mer penger og stillinger i ressursknappe tider, ikke å bedre kvaliteten på spesialistutdanningen, hevder Aarseth.

Grethe Aasved som representerer Legeforeningen i Nasjonalt råd, mener at sammensetningen av rådet viser at det er et politisk preget organ.

– Representantene har ulike helsepolitiske interesser. Legeforeningen er ikke noe unntak. Men hvis helseministeren ønsker et faglig råd, må han enten endre sammensetningen eller beholde rådet som et politisk rådgivende organ i tillegg til et faglig råd, sier hun.

Aasved mener at Legeforeningen bør være representert i Nasjonalt råd ved spesialforeningene og spesialitetskomiteen. – Universitetene har også en naturlig plass, men det forutsetter at fakultetene forplikter seg til bred behandling av viktige saker i sin organisasjon, sier hun.

Trude Drevland sitter i Nasjonalt råd for Helseregion Vest: – Siden jeg er politisk valgt i det regionale helseutvalget, er min stemme i rådet preget av politisk skjønn.

– Hvordan rimer ditt syn med Tønnes utsagn om at han vil at rådet skal være et faglig råd?

– Etter min mening må han revurdere sammensetningen. Jeg har oppfattet min oppnevning som at jeg skal være en politisk representant i Nasjonalt råd og kan ikke se bort fra det når jeg avgir stemme, sier Drevland.

Helseminister Tore Tønne ønsket ikke å utdype hva han mente med at Nasjonalt råd for fremtiden skal være et faglig råd.

Anbefalte artikler