Langsom eutanasi?
Behandlingen lindrende sedering er både av leger og jurister blitt sidestilt med langsom eutanasi. Parallellen trekkes fordi svake, dødssyke pasienter ofte dør når de får medikamenter som nedsetter bevisstheten.
For å skape trygghet og tillit rundt behandlingsformen, har utvalget lagt stor vekt på å trekke et tydelig medisinsk, etisk og juridisk skille mellom lindrende sedering og eutanasi. Blant forholdene som er viktig for å vise forskjellen fra eutanasi er blant annet at intensjonen ved behandlingen er å lindre, ikke å fremskynde døden, valg og dosering av medikamenter og at pasienten blir forsøkt vekket i løpet av prosessen.
Det siste er formulert i retningslinjene som at personalet skal vurdere og forsøke heving av bevissthetsnivået hos den sederte pasienten. Hvis det er åpenbart at pasientens situasjon fortsatt er uholdbar, kan det forsvares at pasienten sederes på nytt uten at bevisstheten gjenvinnes.
Professor Erik Wist i referansegruppen for utvalget kan slutte seg til den endelige formuleringen, men stiller spørsmål ved om det er riktig å vekke pasienten opp til store smerter.
– At ordet «vurdere» er brukt, bør også bety at man må kunne velge å avstå fra å vekke pasienten hvis helhetsvurderingen tilsier det. Har man først tatt avgjørelsen om lindrende sedering, bør man også vite om og hvordan smertebildet vil endre seg i løpet av den korte tiden det er snakk om, sier Wist, overlege ved onkologisk avdeling ved Ullevål sykehus. Han påpeker at det er enkelt å sedere, men at det ligger atskillig faglig fintfølelse i å heve sederingen for å vurdere pasientens tilstand på nytt.
– Tatt i betraktning at lindrende sedering skal brukes ekstremt sjelden, er det svært få leger som får tilstrekkelig erfaring i denne prosedyren, sier Wist, som i løpet av 20 år som onkolog aldri har hatt behov for å bruke lindrende sedering som behandlingsform.