Selvstendig styre
Under statens eierskap skal sykehusene organiseres i fem helseforetak med utgangspunkt i dagens inndeling i helseregioner. Foretakene skal ha en daglig ledelse og profesjonelle styrer som er oppnevnt av eieren og skal jobbe etter statens mål for helsetjenesten. Siden staten overtar alle økonomiske forpliktelser kan ikke foretakene gå konkurs, men de skal stå ansvarlig for egen drift, rettslig og økonomisk. Det blir opp til helseforetakene om de vil kjøpe tjenester av private spesialister, laboratorier eller private sykehus eller produsere dem selv.
Alle sykehusene blir datterselskaper under staten. Det gjelder også de fire regionsykehusene. Tønne ville ikke si noe om sykehusenes eventuelle rangordning i fremtiden, heller ikke om statusen til de to statlige sykehusene Rikshospitalet og Det Norske Radiumhospital. Han nøyde seg med å si at alle sykehus er å betrakte som datterselskap under staten og at diskusjonen om sykehusenes innbyrdes rolle blir en del av prosessen etter Stortingets behandling i vårsesjonen. Forhold rundt datterselskapene skal reguleres i en ny særlov for helseforetak.
Hvert sykehus skal ha eget styre og ledelsen ved det enkelte sykehus får ansvar for all drift, herunder kapital, arbeidskraft, lønn og personalpolitikk. Det betyr at sykehusdirektørene får stor makt i den nye modellen.
Virksomheter som staten overtar ansvaret for, er: somatiske og psykiatriske sykehus med poliklinikker, spesialiserte rehabiliterings- og habiliteringsinstitusjoner, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatrisk virksomhet, spesialsykehjem, laboratorier og røntgeninstitutter, ambulanse-tjeneste og sykehusapotek.
Private legespesialister med avtale er ikke nevnt i listen, men helseminister Tønne sa at denne virksomheten ville fortsette uten endringer, og at avtaleverket overføres til staten.