Denne studien ble gjennomført for å teste hypotesen om at det er flere pasienter som innlagt i sykehus når det er stygt vær. Vi ønsket også å undersøke om ukedag, måned eller andre meteorologiske faktorer spilte en rolle for antall innleggelser.
Et par undersøkelser der man har sett på henholdsvis innleggelser for demens (1) og innleggelser i nevrologisk avdeling (2), kunne ikke påvise noen sikker sammenheng mellom været og antall innleggelser. Disse undersøkelsene hadde imidlertid få inkluderte pasienter og ingen studier har dreid seg om forholdene ved en generell medisinsk avdeling. Undersøkelser har vist flest innleggelser på lørdager for øyeblikkelig hjelp i traumesentre (3) og nevrologisk avdeling (2), mens det i geriatrisk avdeling har vært påvist høyest antall innleggelser på hverdager (4) og en norsk studie har vist økt insidens av krampeanfall på mandager (5).
Materiale og metode
Vi har gått gjennom pasientlistene for Medisinsk avdeling, Sentralsjukehuset i Rogaland for perioden 1.1 1999 – 31.5 2000. For hver dag ble det telt opp antall menn og kvinner som ble innlagt som øyeblikkelig hjelp-pasienter i avdelingen.
Data om værforholdene i den samme perioden ble innhentet fra Det norske Meteorologiske Institutt (6), hvor det ble registrert skydekke kl 6, 12 og 18 GMT. Det samlede skydekket ble registrert som 8-deler på de tre tidspunktene. Vi definerte en dag med ”pent vær” som en dag der summen av det samlede skydekket kl 6, 12 og 18 GMT var mindre enn 9/8-deler. De dagene som ikke tilfredsstilte kravet til fint vær, ble klassifisert som ”stygt vær” i undersøkelsen. Informasjon om nedbør og gjennomsnittstemperatur for hver dag ble også hentet inn.
Det ble i analysen benyttet parede t-tester og Pearsons korrelasjonskoeffisient. Signifikansnivå ble satt til 0,05.
Resultater
Oversikt over innleggelsene for perioden totalt vises i tabell 1. Totalt ble 15 060 pasienter, flest menn (p< 0,01), innlagt i perioden.
Tabell 1
Oversikt over øyeblikkelig hjelp-innleggelser i perioden 1.1. 1999 – 31.5. 2000
Antall |
Daglig gjennomsnitt |
Standardavvik |
|
Menn |
7 940 |
15,36 |
4,50 |
Kvinner |
7 120 |
13,77 |
4,09 |
Totalt |
15 060 |
29,13 |
6,57 |
Det var i perioden på 516 dager 58 dager som tilfredsstilte kriteriene til ”pent vær”. Vi fant ingen forskjell i antall pasientinnleggelser på dager med fint og stygt vær (tab 2).
Tabell 2
Gjennomsnittlig antall daglige innleggelser avhengig av værtype
”Stygt vær” (458 dager) |
”Pent vær” (58 dager) |
Forskjell (95 % konfidensintervall) |
P-verdi |
|
Menn |
15,36 |
15,31 |
− 0,05 ( − 1,18 – 1,29) |
0,93 |
Kvinner |
13,81 |
13,43 |
− 0,38 ( − 0,74 – 1,50) |
0,50 |
Totalt |
29,18 |
28,74 |
− 0,44 ( − 1,36 – 2,24) |
0,63 |
Det ble funnet forskjeller når det gjaldt antall innleggelser på ulike ukedager (fig 1). Det var signifikant flere innleggelser på mandager enn på de andre dagene. Tirsdager hadde også signifikant flere innleggelser enn dagene senere i uken, mens det var relativt likt antall innleggelser på onsdager, torsdager og fredager. Lørdager hadde signifikant færre innleggelser enn de øvrige dagene. Dette gjaldt også for søndag, med unntak av i forhold til lørdag. Det var ingen signifikant månedsvariasjon i antall innleggelser.

Vi analyserte om det var korrelasjon mellom antall pasienter innlagt og nedbørsmengde og temperatur angjeldende dag. Antall pasienter innlagt korrelerte signifikant med temperatur målt i celsiusgrader. Pearsons korrelasjonskoeffisient var − 0,15, som tilsier at ved et temperaturfall på 7 ˚C økte antall innleggelser i gjennomsnitt med 1. Korrelasjonen mellom nedbør og antall pasienter innlagt var ikke signifikant. Tabell 3 viser at på dager som hadde mindre enn 0,1 mm nedbør, totalt 189 av 516 dager, var det en signifikant reduksjon i antall innleggelser.
Tabell 3
Sammenheng mellom antall daglige innleggelser og nedbør
Nedbør |
||||
0,1 med mer (327 dager) |
Ingen nedbør (189 dager) |
Forskjell (95 % konfidensintervall) |
P-verdi |
|
Menn |
15,78 |
14,62 |
1,16 (0,35 – 1,96) |
< 0,01 |
Kvinner |
14,05 |
13,28 |
0,77 (0,04 – 1,51) |
0,04 |
Totalt |
29,84 |
27,90 |
1,93 (0,76 – 3,10) |
< 0,01 |
Diskusjon
Vår initiale hypotese om at det er færre innleggelser på dager med fint vær, ble ikke bekreftet. Vi klarte ikke å påvise noen sikker sammenheng mellom lite skydekke og pasientinnleggelser. Imidlertid var det en signifikant forskjell i antall innleggelser mellom dager med og uten nedbør, selv om ikke nedbørsmengden hadde noen sikker sammenheng med antall innlagte. Videre fant vi at antall innleggelser økte med fallende temperatur.
Vi kan ikke besvare om den påviste sammenhengen mellom oppholdsdager og lavere antall innleggelser skyldes reell reduksjon i sykelighet. Et par studier tyder på at folk reduserer bruken av sykehustjenester ved svært dårlig vær (7, 8). Imidlertid er det påvist en positiv korrelasjon mellom regn og forverring av symptomer ved leddgikt (9) og også på antall innleggelser for barneastma (10).
Det er kjent at dødelighet og sykelighet av koronare lidelser øker med synkende temperatur (11, 12). Det samme gjelder den generelle dødelighet (13). Hvorvidt våre funn skyldes kardiovaskulær morbiditet, har vi ikke kunnet undersøke.
Det høye innleggelsestallet for mandager, og det lavere i helgen kan skyldes at noen pasienter venter med å oppsøke lege til mandag morgen for tilstander som har kommet på i løpet av helgen. At legene er mindre tilgjengelige i helgene er også en mulighet. Likevel skulle man kanskje forvente at tilstander som er så alvorlige at de krever en øyeblikkelig hjelp-innleggelse i medisinsk avdeling, vurderes av lege når som helst i uken.
- 1.
Salib E, Sharp N. Does the weather influence dementia admissions? Int J Geriatr Psychiatry 1999; 14: 925 – 35.
- 2.
Weitbrecht WU, Simon F. [Effect of the weather on acute hospital admissions. Observations at a neurologic clinic]. Fortschr Med 1990; 108: 287 – 91.
- 3.
Ovadia P, Szewczyk D, Walker K, Abdullah F, Schmidt-Gillespie S, Rabinovici R. Admission patterns of an urban level I trauma center. Am J Med Qual 2000; 15: 9 – 15.
- 4.
Taylor IC, McConnell JG. Patterns of admission and discharge in an acute geriatric medical ward. Ulster Med J 1995; 64: 58 – 63.
- 5.
Brathen G, Brodtkorb E, Sand T, Helde G, Bovim G. Weekday distribution of alcohol consumption in Norway: influence on the occurrence of epileptic seizures and stroke? Eur J Neurol 2000; 7: 413 – 21.
- 6.
Klimadatabasen, data for Sola 1999 – 2000. Oslo: Det norske Meteorologiske Institutt, 2000.
- 7.
Christoffel KK. Effect of season and weather on pediatric emergency department use. Am J Emerg Med 1985; 3: 327 – 30.
- 8.
Attia MW, Edward R. Effect of weather on the number and the nature of visits to a pediatric ED. Am J Emerg Med 1998; 16: 374 – 5.
- 9.
Rasker JJ, Peters HJ, Boon KL. Influence of weather on stiffness and force in patients with rheumatoid arthritis. Scand J Rheumatol 1986; 15: 27 – 36.
- 10.
Khot A, Burn R, Evans N, Lenney W, Storr J. Biometeorological triggers in childhood asthma. Clin Allergy 1988; 18: 351 – 8.
- 11.
Persinger MA, Ballance SE, Moland M. Snow fall and heart attacks. J Psychol 1993; 127: 243 – 52.
- 12.
Danet S, Richard F, Montaye M, Beauchant S, Lemaire B, Graux C et al. Unhealthy effects of atmospheric temperature and pressure on the occurrence of myocardial infarction and coronary deaths. A 10-year survey: the Lille-World Health Organization MONICA project (Monitoring trends and determinants in cardiovascular disease). Circulation 1999; 100: E1-E7.
- 13.
Ballester DF. [Metereology and health. The relationship between environmental temperature and mortality]. Rev Esp Salud Publica 1996; 70: 251 – 9.