Endringer i smittevernloven

Preben Aavitsland Om forfatteren
Artikkel

I forbindelse med behandlingen av ny lov om helsemessig og sosial beredskap vedtok Odelstinget enkelte endringer i smittevernloven (1, 2). Dette er de første endringer i smittevernloven siden den ble vedtatt i 1994.

Den største endringen er en total revidering av smittevernloven § 7-9, som beskriver Statens institutt for folkehelses oppgaver. Sosialkomiteen bemerket at ”et klart ansvarsforhold er en vesentlig forutsetning for at en krigssituasjon, krise eller katastrofe kan håndteres best mulig”, og at ”den myndighet som har ansvar for et forvaltningsområde, også har ansvar dersom et beredskapstilfelle oppstår”.

Komiteen innstilte deretter på departementets forslag, som ble vedtatt: ”Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) er statens smitteverninstitutt. Folkehelsa skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Folkehelsa skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med:

  • – oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner,

  • – antimikrobiell resistensutvikling,

  • – laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og

  • – skadedyrbekjempelse.”

Smittevernloven § 2-3 ble endret slik at Statens helsetilsyn i visse tilfeller kan innføre midlertidige meldings- og varslingsordninger for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Endringene trer i kraft samtidig med lov om helsemessig og sosial beredskap, sannsynligvis 1. juli 2001.

Anbefalte artikler