Redaktøren svarer:

Magne Nylenna Om forfatteren
Artikkel

Sten Jacobsen stiller viktige og vanskelige spørsmål. Oppmerksomheten omkring mulige interessekonflikter knyttet til vitenskapelig publisering er økende.

Medisinske tidsskrifter er opptatt av å sikre sine lesere så uavhengig og etterrettelig informasjon som mulig. Det er riktig, som Jacobsen anfører, at New England Journal of Medicine har vært ledende i så måte, ved at de allerede i 1984 innførte regler for offentliggjøring av kommersielle egeninteresser blant sine forfattere (1). Fra 1990 har man i Boston hatt som uttalt politikk at forfattere av ledere og oversiktsartikler ikke skal ha noen befatning med firmaer som kan ha økonomisk gevinst av legemidler eller annet som omtales i artikkelen (2). Selv for New England Journal of Medicine har dette vært vanskelig å etterleve (3), og den avtroppende redaktøren Marcia Angell har nylig uttalt at ”we routinely encounter . . .  difficulties in finding editorialists” (4).

De fleste andre tidsskrifter, for eksempel British Medical Journal, har valgt en annen strategi der åpenhet og offentliggjøring av mulige interessekonflikter er hovedsaken (5). Dette er også vårt mål i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Slik situasjonen er, og ikke minst slik utviklingen synes å bli, vil det på mange områder være umulig for oss å finne norske lederskribenter som ikke på en eller annen måte kan sies å ha potensielle egeninteresser i en sak. Dette gjelder ikke bare i forhold til legemiddelindustrien, men også overfor andre interessenter som offentlige myndigheter, godkjenningsinstanser, foreninger etc. I erkjennelse av at mange har en eller annen form for tilknytning til emnet de omtaler som kan berøre deres habilitet, har vi valgt å offentliggjøre en ”minibiografi” som klarlegger så vel forfatternes bakgrunn og spesielle kompetanse som mulige interessekonflikter knyttet til den aktuelle saken.

I Tidsskriftets forfatterveiledning står det i dag at ”eventuelle kommersielle egeninteresser eller andre interessekonflikter knyttet til det innsendte manuskriptet, skal angis i oversendelsesbrevet” (6). Dette gjelder alle typer artikler, og i redaksjonen drøfter vi kontinuerlig hvordan vi kan sikre oss at slike opplysninger blir gitt, og på hvilken måte vi skal la våre lesere få del i dem.

Anbefalte artikler