Ingen signaler
Helseministeren og hans følge lyttet oppmerksomt og spurte om forhold som var ukjente for ham, om den nye populasjonen leger med andre interesser og behov enn forrige generasjon, og hva som må til for å snu utviklingen. Arne Vassbotn la inn et meget sterkt krav om at helseministeren fikk fortgang i legevaktforhandlingene, som sannsynligvis er den viktigste årsaken til rekrutteringssvikten i primærlegetjenesten.
Sosial- og helsedepartementet gav uttrykk for optimisme gjennom den store økningen i nye leger som nå uteksamineres. Primærlegene understreket sterkt at det må følge rammevilkår med rekrutteringen som kan bidra til å stabilisere yngre leger i primærhelsetjenesten. Det ble uttrykt frustrasjon over nok en utsettelse av fastlegereformen, som bare øker usikkerheten om primærlegetjenestens rammevilkår.
Skal kommunene kunne gi befolkningen en stabil og god legetjeneste, må de samtidig gis ressurser til dette. Det bør utvikles en distriktsmodell for videre- og etterutdanning, der rekrutteringen bidrar til at noen kolleger velger å fortsette sitt yrkesaktive liv i distriktene etter endt spesialisering.
Tore Tønne lyttet interessert til innleggene og til Herr Petters «primære» bekymring, fremført av Torgeir Vik (se side 2079), men han kom med få signaler. Han viste til at revidert budsjett ikke gav rom for større overføringer til kommunene og varslet en enda strammere økonomi i neste års statsbudsjett. Men han gav klare signaler om at det innenfor rammene må være mulig å omprioritere. Det gjenstår å se hvilken retning en slik omprioritering kan ta, og om helseministeren har nok tyngde til å gi primærlegetjenesten det løft den trenger for å trygge legetjenesten i kommunene.