Langvarig prosess
I perioden 1994–2000 har de årlige bevilgningene til Statens tobakksskaderåd økt fra 5,7 millioner kroner til 41 millioner kroner. Bevilgningene gjenspeiler seg ikke i resultater i form av færre røykere. Gjennom mesteparten av 1990-tallet har nordmenns røykevaner vært stabile.
Statens tobakksskaderåd fremhever likevel at man for 1999 kan notere seg den laveste andel dagligrøykere i Norge siden Tobakksskaderådet ble opprettet i 1973. Nedgangen på 1% fra 1998 til 1999 er riktignok liten og innenfor feilmarginene, men i Tobakksskaderådet velger man å se på tallenes lyse sider.
– Vi er fornøyde så lenge det går nedover.
Det ser ut til at det skjer en snuoperasjon i røykevaner i ungdomsgruppene, sier Kari Huseby, sjef i Tobakksskaderådets forebyggingsseksjon. Hun viser til prosjektet Vær røykfri, som skal forebygge at elever på ungdomsskoletrinnet begynner å røyke. Om lag halvparten av elevene i ungdomsskolen er med på dette opplegget. Blant dem er det 25% færre som begynner å røyke enn blant elever som ikke deltar i Vær røykfri. – Men det er viktig å huske at man ikke kan forvente utslag på statistikken over totalbefolkningen før om mange år, bemerker Huseby.
1999 brakte en av de laveste målingene noensinne blant unge i alderen 16–24 år. Dette er trolig den viktigste forklaringen på reduksjonen i totalt antall dagligrøykere. Målingene viser 28% dagligrøykere og 19% av og til-røykere i denne aldersgruppen. Skjønt utvalget ikke er stort nok til at tallene kan vektlegges, mener Tobakksskaderådet at den oppadgående trenden for røyking blant unge ser ut til å ha stanset.
Kari Huseby peker også på at selv om prosentandelen røykere har vært jevn i flere år, ser man likevel holdningsendringer blant nordmenn.
– Gallupundersøkelser viser for eksempel at både røykere og ikke-røykere ønsker at offentlige lokaler skal være røykfrie. 60% sier at de helst vil sitte i røykfri sone på restau
rant eller kafé. Undersøkelser viser også at det er flere som sier at de ikke tillater røyking med barn til stede, fra 53% i 1993 til 71% i 1999. Dette vil vi kanskje kunne se helsegevinster av etter hvert, sier hun. – Pressen og politikere vil gjerne se resultater straks. Vi må huske at dette er en langvarig prosess, legger hun til. Hun får støtte fra Karl Erik Lund ved Statens institutt for folkehelse som mener at man ikke kan forvente en synlig effekt av satsingen før det er gått fem til seks år. – I siste halvdel av 1990-årene har Statens tobakksskaderåd jobbet for å hindre ny ungdomsrekruttering blant røykere. Det tar tid før dette siger ut i befolkningen. I november skal man gjennomføre en undersøkelse blant ungdomsskoleelever, og da bør man kunne få de første indikasjonene på effekt av satsingen, mener Karl Erik Lund.