HAEST-studien skaper forskningsentusiasme

Tom Sundar, Om forfatteren
Artikkel

Resultatene fra den norske HAEST-studien, som står for Heparin in Acute Embolic Stroke Trial, ble nylig publisert i The Lancet (1). Den dobbeltblinde, randomiserte studien omfattet 449 pasienter ved 45 norske sykehus. Alle hadde EKG-verifisert atrieflimmer og akutt iskemisk hjerneslag som ble bekreftet ved CT innen 30 timer.

Ikke forskjeller

Målet var å sammenlikne lavmolekylært heparin og acetylsalisylsyre som antikoagulasjonsprofylakse mot et nytt hjerneslag innen de første 14 dagene. 224 pasienter ble randomisert til behandling med heparin (dalteparin, 100 IE/kg subkutant ¥ 2 ) og 225 pasienter til behandling med ASA (160 mg ¥ 1).

Det var lik forekomst av nye hjerneslag innen 14 dager for begge gruppene (8,5 % i heparingruppen og 7,5 % i acetylsalisylsyregruppen). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til sekundær hjerneblødning, symptomforverring innen 48 timer eller dødelighet. Funksjonstesting ved både 14 dager og tre måneder avdekket heller ingen gruppeforskjeller.

– Konklusjonen er at behandling med lavmolekylært heparin ikke gir noen fordeler fremfor acetylsalisylsyre ved hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, sier Per Morten Sandset ved Ullevål sykehus.

I arbeidet med HAEST-studien har han opplevd stor respons og entusiasme blant deltakerne. – Det viser seg at det er fullt mulig å samle leger og fagmiljøer til større forskningsprosjekter, uavhengig av den farmasøytiske industriens medvirkning. Det er motiverende å oppleve en slik dugnadsånd, og ikke minst lover det godt for fremtidig forskningssamarbeid mellom sykehusene, sier Sandset.

Anbefalte artikler