Musikk i legeliv og legesjel

Mot et musisk helsevesen?

Med bakgrunn i antikkens tenkning lanserte musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold i 1989 begrepet det musiske menneske (2, 3). Zeus hadde satt sammen verden, men tilværelsen manglet en stemme som i ord og toner kunne utrope all den herlighet som åpenbarte seg i verden. Derfor gav Zeus liv til de guddommelige muser. Men det musiske mennesket handler om mer enn musikk og lyd og rytme. Den musiske dimensjon dreier seg om hele det menneskelige sanseapparat, dets evne til uttrykk og inntrykk. Det er et emosjonelt kraftfelt som utgjør kilden til menneskets EQ, Emotional Quotient (2). Her er emosjon og kognisjon, her er psykisk og fysisk utfoldelse. – Det musiske menneske er økologisk helhetstenking. Mennesket oppfatter for eksempel lyd visuelt og syn auditivt og kroppslig, forklarer Bjørkvold. Han mener den musiske dimensjon dreier seg om sinnets og kroppens samlede helse.

– Det finnes hver dag leger som må frakoble sanseapparatet, an-estesi. Anestesileger trengs, men man må også koble til sansene, estesi. Det handler om de skjønne kunsters evne til å berøre mennesket, sier Bjørkvold og påpeker at dette er eldgammel kunnskap. – Båndene mellom de skjønne kunster og medisin har røtter helt tilbake til det klassiske Hellas, der sykehus og teater lå vegg i vegg, forteller han.

Jon-Roar Bjørkvold er isolert sett lite opptatt av legers musikalske aktivitet. Derimot er han engasjert av den manglende musiske dimensjon i helsevesenet, så vel som i det norske samfunn for øvrig. Og han er opptatt av at det innen enkelte medisinske kretser er en gryende reorientering i synet på mennesket fra objekt til et sansende subjekt. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at Det medisinske fakultet i Oslo de siste fem år har hatt seminaret Helse i kunsten (se ramme). Her er Bjørkvold én av fire forelesere hvor han tar for seg betydningen av det musiske for leger og pasient og hvordan man blir musiske leger.

– Jeg ser på dette som en første døråpner for den musiske dimensjon i helsevesenet. I første omgang gjelder det å sette medisinstudenter på tanken at han eller hun ikke har tilstrekkelig gehør for pasienten, fordi sanseapparatet ikke er skjerpet. Man må prøve å skjønne at mennesket er noe mer enn et objekt. Det handler om å lytte, se, forstå og åpne for ressursene i seg selv og i andre, det handler om å sette studentene inn i en tilstand med forsterket observasjonsevne. Leger som kan spille og er opptatt av musikk, vil kjenne en følsomhet våkne i seg når de spiller. Hvis man kan overføre denne følsomheten i menneskelige relasjoner, kan musikalitet være en nøkkel i en selv til å bli en bedre menneskekjenner. Men det krever et blikkskifte, sier Bjørkvold. – Medisin er et prestisjefylt fag med stor tyngde inn i den intellektuelle verden. Hvis den musiske dimensjon går inn i utdanningen av leger, vil det ha en slags musisk smitteeffekt og kunne trenge nedover i skolesystem og kulturpolitikk, håper han.