Sier ifra på resepten
Dagens rammer for generisk substitusjon mener han imidlertid er til å leve med. – I praksis ser vi for oss at det avsettes plass på resepten slik at legen kan krysse av for om preparatet kan erstattes med et generisk likeverdig preparat eller ikke. Vi har altså beholdt prinsippet om at den som er behandlingsansvarlig skal ha det siste ordet, sier han.
– Legeforeningen har ikke vært overvettes begeistret verken for referanseprissystemet eller mer radikale utgaver av generisk substitusjon. På hvilken måte kan legene bidra til å redusere offentlige utgifter til legemidler?
– Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål om grunnlaget for å hevde at vi bruker for mange penger på legemidler i Norge. I europeisk sammenheng har vi et lavt forbruk og rimelig kostnadsnivå. At referanseprissystemet foreløpig ikke har hatt den ønskede effekt, skyldes ikke minst dårlig og uhensiktsmessig informasjon til legene om hvilke preparater som inngår i systemet, sier han.
Byråsjef Kai Finsnes i Helseavdelingen i Sosial- og helsedepartementet sier til Tidsskriftet at det er Statens legemiddelkontrolls ansvar å utarbeide listen over legemidler som er byttbare når den nye apotekloven blir formelt vedtatt av Stortinget.
– Utforming av listen blir en rent faglig oppgave, og skal sendes på høring på vanlig måte til Legeforeningen og andre berørte instanser før den kan tas i bruk, opplyser han.
Finsnes sier at den viktigste effekten av generisk substitusjon vil bli at pasientene i mindre grad enn før vil måtte betale referansepristillegg. – Generisk substitusjon er altså først og fremst en gevinst for forbrukeren, sier han.
Etter dagens system vil apotekeren, dersom legen ikke har forskrevet det billigste av to preparater med samme generiske virkestoffer, ikke kunne velge den billigste varianten uten først å ha konferert med legen. Med nyordningen vil apoteket på egen hånd kunne velge legemidlet med lavest pris så sant legen ikke har gitt uttrykk for at et bytte er uaktuelt.