Flytting av pleiepasienter mellom kommuner

Preben Aavitsland Om forfatteren
Artikkel

Sosial- og helsedepartementet har sendt kommunene et brev om ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner (1). Bakgrunnen for brevet er flere tilfeller der kommuner har avslått søknader fra pleietrengende som vil flytte dit, under henvisning til at personene ikke oppholder seg innenfor kommunegrensene og derfor ikke har krav på helse- eller sosialtjenester fra kommunen.

Departementet slår fast at verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven eller forarbeidene til disse lovene omtaler dette problemet, men fortsetter: «Det er imidlertid klart at lovgiver ikke har ønsket å begrense muligheten til å flytte for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. I forarbeidene til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven er det uttrykkelig uttalt at det ikke skal være adgang til å henvise en søker til dennes bosteds- eller faste oppholdskommune.»

Departementets konklusjon er at kommunene har plikt til å behandle søknadene – ettersom personene når de har flyttet, vil oppfylle lovens krav til helse- og sosialhjelp. Departementet uttaler «at i de tilfeller hvor muligheten til å gjennomføre flyttingen forutsetter at tilflyttingskommunen behandler søknaden og fatter vedtak før søkeren faktisk flytter, kan en kommune ikke avvise eller avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet.»

Om saksgangen skriver departementet for øvrig: «Søknad om tjenester sendes tilflyttingskommunen og behandles på ordinær måte. Helse- eller sosialtjenesten i tilflyttingskommunen må innen de rammer regelverket setter, vurdere om søkeren fyller vilkårene for rett til tjenester og tjenestenes form og omfang.»

Anbefalte artikler