Influensa, smittevern og solidaritet

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det neste århundrets influensapandemier vil sette smittevernet og solidariteten påprøve

    Influensavirus finnes til enhver tid blant fugler uten å gi sykdom. Fra fugl kan viruset muligens smitte tilmennesker og helt sikkert til gris. Dersom grisen på forhånd er infisert med menneskevirus, kan dette få overførtarvestoff fra fugleviruset slik at en helt ny virusvariant oppstår (1). Hyppigere skjer mutasjoner som gir småendringer i virusoverflaten. Antakelig oppstår de fleste nye variantene i Sørøst-Asia der kontakt mellom fugler, griserog mennesker på landsbygden og på markeder i byene er vanlig. Endringene i viruset gjør at infeksjon og vaksinasjonikke gir livslang immunitet, og dermed kan nye epidemier fare over verden.

    Noen ganger oppstår en virusvariant som nesten ingen er immune mot. Resultatet er en pandemi som kan bli alvorligeller katastrofal, avhengig av virusets virulens. I dette århundret har det skjedd fire ganger. Den verste,spanskesyken i 1918-20, rammet halvparten av Norges befolkning og tok livet av 15000 (2). Den mildere asiasyken i1957-58 rammet 15% av befolkningen og tok drøyt 1000 liv.

    I neste århundre vil det også oppstå influensapandemier. Ingen vet når, men hvert år bringer oss nærmere nestepandemi. Ingen vet hvor alvorlig den blir, men vi bør forberede oss på det verste. Flere forhold gjør at smittevernetblir bedre ved den neste pandemien enn det har vært i dette århundret.

    Overvåkingen av influensa er forbedret i Norge og internasjonalt. Formålet med overvåkingen i Meldingssystem forsmittsomme sykdommer (MSIS) er å påvise når epidemien kommer til de ulike delene av landet, når den når toppen og nården er klinget av. 201 utvalgte legekontorer melder hver uke antall konsultasjoner totalt og antall konsultasjonervedrørende influensaliknende sykdom til MSIS. Influensasykeligheten i befolkningen anslås ved andelen avlegekonsultasjoner som gjelder influensaliknende sykdom.

    I tillegg overvåkes sirkulerende virus i befolkningen ved at visse leger og laboratorier umiddelbart senderhalsprøver fra pasienter med mistenkt influensa til Statens institutt for folkehelse eller Universitetet i Bergen.Formålet med denne overvåkingen er å påvise når viruset er kommet til Norge, og hvilke varianter som spres. Resultaterfra begge systemer publiseres løpende i MSIS-rapport og rapporteres til Verdens helseorganisasjon som gjør resultatenetilgjengelig på Internett (3).

    Vaksinasjon er hjørnesteinen i smittevernet mot influensa (4). Hver vår og sommer arbeider produsentene på sprengfor å lage nok vaksine mot de virusvarianter som forventes å gi epidemi i den kommende sesongen. Ved en pandemi eroddsene dårligere fordi viruset spres raskere, og mange flere vaksinedoser skal produseres. Selv med nyeproduksjonsmetoder og vaksinetyper vil man ikke kunne dekke behovet for vaksiner til verdens befolkning.

    Nyere randomiserte studier bekrefter at dagens vaksine beskytter eldre mennesker (5), personer i yrkesaktiv alder(6) og helsepersonell (7) mot influensa. Beskyttelsen varierer med forhold hos virus, vaksine og vert. I dag vaksineresikke alle personer som blir anbefalt vaksinasjon. En god forberedelse til den neste pandemien er å sikre rutiner for ånå risikogruppene. En ny levende, svekket influensavirusvaksine som gis intranasalt og er effektiv (8, 9), kan kanskjeforenkle den årlige vaksineringen ved at vaksinen for eksempel blir solgt i supermarkeder eller sendt per post tilbrukerne.

    Dersom vaksine ikke er tilgjengelig, kan kjemoprofylakse gi omtrent like god beskyttelse (10, 11). De nyemedikamentene kan også benyttes i behandling av influensa. Dersom de gis tidlig i sykdomsforløpet, kan det forkortes endag eller to (12). Medikamentene vil trolig bli lite brukt under vanlige influensaepidemier og vil være mangelvareunder en pandemi.

    Den viktigste komplikasjonen til influensa er bakteriell pneumoni. Sykdommen kan behandles effektivt, og utenforsykehus er fenoksymetylpenicillin førstevalg. Den hyppigste årsaken til pneumoniene er pneumokokker. En godforberedelse til neste pandemi er å sørge for at flest mulig personer med hjertesykdom, lungesykdom eller alder over 65år er vaksinert mot pneumokokksykdom.

    Størrelsen på den neste influensapandemien avhenger av ulikheten mellom den nye varianten av influensaviruset og desenere års varianter, hvor mange som er immune mot dem, virusets virulens og effektiviteten av smittevernet. Pandemienvil kunne bli en stor utfordring for den enkelte lege og for hele helsetjenesten. Stilt overfor en sykdom som tar livetav titusener, vil det kunne komme krav fra befolkningen, fagfolk og politikere om at "noe må gjøres". Masseisolering avsyke personer, karantenering av smittekontakter og avstenging (cordon sanitaire) av deler av landet og andrevirkningsløse, men spektakulære tiltak vil antakelig bli foreslått. Det vil bli kamp om vaksiner og medikamenter.Personer i maktposisjoner kan fristes til å jukse til seg vaksine.

    Et virus som har et asymptomatisk dyrereservoar og ikke gir varig immunitet hos mennesker, kan ikke utryddes.Influensa vil derfor være med menneskeheten også inn i det neste millennium. Forbedrede muligheter for overvåking,vaksinasjon og kjemoprofylakse kan gjøre oss i stand til å redusere konsekvensene av den neste influensapandemien.Pandemien kan likevel bli en trussel mot solidaritet og samfunnsorden.

    Preben Aavitsland

    Preben Aavitsland (f. 1963) er fagredaktør i Tidsskriftet og overlege og beredskapsleder vedStatens institutt for folkehelse.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media