Informasjon før handling

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Overvåkingen av HIV-infeksjon er det beste eksemplet på at overvåking gir grunnlag foreffektivt smittevern

    Overvåking av smittsomme sykdommer kan defineres som vedvarende og systematisk innsamling, analyse og fortolkning avdata om infeksjoner og infeksjonssykdommer til bruk for planlegging, innføring og evaluering av smitteverntiltak (1).Overvåkingen skal kontinuerlig gi de ansvarlige for smittevernet informasjon om hvor problemet er, hvem som berøres oghvor smitteverntiltak bør settes inn.

    Da AIDS ble diagnostisert for første gang i Norge i begynnelsen av 1980-årene (2, 3), hadde Arve Lystad ved Statensinstitutt for folkehelse (Folkehelsa) bygd opp Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i nær ti år. Nytten avovervåkingen for smittevernet var demonstrert. Overvåking av AIDS ble satt opp som første punkt i hans notat (4) somdannet grunnlaget for den norske forebyggingsstrategien mot HIV-epidemien (5). Så snart HIV-testen ble tilgjengelig iNorge, satte Folkehelsa, de medisinsk mikrobiologiske laboratoriene og klinikere i gang med å forme etovervåkingssystem for HIV-infeksjon (6). To viktige avgjørelser ble da tatt:

    For det første ble systemet forankret i fem referanselaboratorier, som fikk ansvaret for å sende meldingsskjema tildiagnostiserende lege for utfylling og innsending til Folkehelsa. Samtidig sendte laboratoriene legens navn ogskjemanummeret til Folkehelsa, som så kunne purre legen dersom det var nødvendig. Tidligere erfaring fra MSIS vistenemlig at klinikere ofte glemmer sin meldingsplikt.

    For det andre ble meldingene anonymisert. Dermed kunne homofile menn teste seg for HIV-infeksjon uten frykt for åhavne i et nominativt HIV-register. Dette var et viktig hensyn i den opphetede stemningen i 1980-årene. Flest muligHIV-smittede burde kjenne sin HIV-status.

    Ennå strever en rekke andre vestlige land med å få i gang et overvåkingssystem for HIV-infeksjon. Danmarkimplementerte i 1992 den norske modellen (7) med stort hell (8). På verdens AIDS-dag 1. desember har vi i Norgegode estimater over utbredelsen av HIV-infeksjon (9). Vi regner nå med at om lag 1500 personer lever med HIV-infeksjoni Norge og at om lag 80 nordmenn smittes hvert år. I tillegg kommer hvert år et varierende antall innvandrere til Norgemed HIV-infeksjon.

    MSIS gjorde det mulig å tegne et realistisk bilde av HIV-epidemiens utvikling i Norge. Urovekkende tendenser kunnepåpekes. Enda viktigere ble meldingssystemets beroligende funksjon. Overvåkingen viste tidlig at den forventedeeksponentielle økningen og den katastrofale epidemien uteble. Dermed unngikk man overilte og repressive tiltak og kunneoppnå enighet om en fornuftig og human forebyggingsstrategi.

    Det siste året har man på grunnlag av overvåkingen kunnet advare mot HIV-smitte i Thailand (10), kunnet dempebekymringen om at kontakten over grensen til Russland medførte et stort HIV-problem (11), og kunnet påvise at HIV ennåikke har begynt å spre seg på ny blant stoffmisbrukerne (12).

    Tiden har vist at Lystad og hans medarbeidere gjorde de helt riktige valgene i midten av 1980-årene. De skapte etovervåkingssystem som ble et sikkert fundament for et aktivt, humant og effektivt smittevern mot den størsteinfeksjonstrusselen i dette århundret.

    Preben Aavitsland

    Preben Aavitsland (f. 1963) er fagredaktør i Tidsskriftet og siden 1991 epidemiolog vedStatens institutt for folkehelse.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media