Krisetid er mulighetenes tid - rekrutteringen må sikres under fastlegeordningen

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Unge leger bør tilbys utdanningsstilling hos erfarne allmennpraktikere

    Dersom den ikke forsvinner i politisk uenighet og sommel (1), vil fastlegereformen om et drøyt år føre til envesentlig omforming av norsk allmennmedisin (2). I den anledning arbeides det intenst for å avklare administrative ogøkonomiske vilkår og i enkelte fora for å definere det faglige innholdet i det ansvaret fastlegen skal ha for sinpopulasjon (3). Det faktum at reformen er på trappene på et tidspunkt der rekrutteringen til allmennmedisinskestillinger må kunne betegnes som særdeles mangelfull, gir grunn til bekymring, men bør også kunne skape grobunn fornytenkning og for kritisk revurdering av hevdvunne prinsipper.

    Man kan kanskje håpe at en fastlegeordning i seg selv vil føre til bedre stabilitet i allmennlegedekningen, ved atbetingelsene blir gode og ved at legen får anledning til å definere innholdet i populasjonsansvaret slik at arbeidetoppleves som meningsfylt og tilfredsstillende. Dette, kombinert med lojalitet overfor listepasientene og den praktiskeog økonomiske byrden det innebærer å etablere seg, vil kunne bety at fastleger vil bli i sine stillinger lenge, slikf.eks. tilfellet er i Danmark. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig: Så lenge allmennmedisinen mangler et systemfor stadig innslusing av unge leger, må vi forvente at rekrutteringsproblemene bare vil øke. For selv om man skullelykkes i å gjøre det attraktivt å være fastlege for dem som først er blitt det, er det ikke tvil om at terskelen for åetablere seg i allmennpraksis vil bli større enn den er i dag. Et omfattende, forpliktende og ensomt populasjonsansvarfor en definert pasientliste som kanskje må bygges opp fra bunnen av, utsikter til en lang videreutdanning med behovfor vikar og i tillegg, som i dag, legevakter uten avspasering, etableringslån og arbeidsgiveransvar - dette kanforståelig nok virke lite fristende for en nyutdannet lege. Dagens medisinstudenter foretrekker spesialiteter med høyprestisje, som kirurgi, pediatri og onkologi, allmennmedisin kommer langt ned på ønskelisten (4). Når det så dessutenpraktisk og økonomisk er vesentlig enklere å gå inn i en sykehusstilling, gir valget stort sett seg selv. Et godteksempel på at denne utviklingen allerede er i gang, ser vi i Trondheim, en av kommunene i fastlegeforsøket. Trondheimkommune har siden 1993 opprettet sju nye fastlegehjemler: fire i 1998 og tre i 1999 - kun én av disse tre har manlykkes i å få besatt (H. Garåsen, personlig meddelelse). Til sammenlikning har antall legeårsverk i faste stillingerved regionsykehuset økt fra 336 til 410 i samme tidsperiode (5).

    En slik bekymringsfull situasjon kan vi ikke komme ut av uten å rokke ved gamle sannheter og prinsipper. Ett avdisse er prinsippet om at en hvilken som helst autorisert lege er kvalifisert til å være allmennpraktiker, enten hankommer direkte fra turnustjenesten eller f.eks. er plastikkirurg. Et annet prinsipp er at allmennpraksis har en "flat"struktur, der hver enkelt lege på alle stadier i karrieren er fullt og helt faglig autonom. Og et tredje prinsipp blirlansert i fastlegeordningen: Det at allmennleger som hovedregel skal være selvstendig næringsdrivende og atinntjeningen avhenger av listens størrelse kombinert med arbeidsinnsatsen.

    Kan vi se for oss et annet scenario, der vi i rekrutteringens tjeneste setter disse prinsippene til side? Kan vitenke oss en situasjon der rekrutteringen av allmennpraktikere er knyttet til rekrutteringsstillinger? Der ingenbehøver å ta mål av seg til å skulle starte som fullbefaren fastlege like etter turnustjenesten, men hvor erfarneallmennpraktikere har som en naturlig del av jobben å overføre sin kliniske og administrative kompetanse til unge"assistentleger"? Der man kan prøve ut om det virkelig er allmennpraktiker man vil bli, uten at man på dette tidspunktmå doble gjelden?

    Et slikt scenario burde være mulig. Det allmennmedisinske fagmiljøet og fagkunnskapen finnes hos de praktiserendelegene. Hvorfor ikke utnytte dette systematisk, ved å etablere såkalte utdanningspraksiser, der en erfaren spesialist iallmennmedisin får knytte til seg en utdanningskandidat i et visst antall år? For unge kolleger ville det betymuligheten til å nærme seg allmennpraksis trinnvis og på en ufarlig måte. Økonomiske investeringer ville kunne vente.Overveldende faglige krav og isolasjon ville ikke være skremselsfaktorer. Og selvsagt ville det å begynne i enutdanningsstilling måtte innebære muligheten - og etter hvert forpliktelsen - til å gjennomgå den strukturertevidereutdanningen som i dag finnes i allmennmedisin. For erfarne kolleger ville ordningen føre med seg nye utfordringerog muligheter. Mange ville kanskje oppleve det godt å skulle jobbe mindre "på gølvet" etter hvert som årene går? Enassistent ville gi avlastning, bety et styrket kollegialt miljø og gi tilfredsstillelsen av en faglig dialog med en somforvalter "blodfersk" kunnskap.

    Selvsagt ville mye måtte avklares hva gjelder administrative og økonomiske betingelser før en slik ordning kunne sedagens lys. Selvsagt ville man måtte stille strenge kvalitetskrav både til veileder og til veilederens praksis. Ogordningen måtte komme som en mulighet og et tilbud og på ingen måte stå i veien for dem som fortsatt vil velge åetablere seg på tradisjonelt vis. Tiden bør imidlertid nå være moden for på denne måten å møte unge legers behov forkvalifisert, klinisk veiledning i allmennpraksis. Erfarne allmennleger må i større grad trekkes inn i utdanningen avmorgendagens leger, i stedet for å slite seg ut på altfor store praksispopulasjoner. Den tiden da unge leger lærte segallmennmedisin gjennom prøving og feiling uten sikkerhetsnett, bør nærme seg slutten.

    Mette Brekke

    Svein Steinert

    Hans Kristian Bakke

    Mette Brekke (f. 1953) og Svein Steinert (f. 1953) er henholdsvis medlem og leder avfagutvalget i Aplf, og Hans Kristian Bakke (f. 1961) er leder i Aplf.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media