En stigende tvillingrate er en utfordring for perinatalmedisinen, men en gave til medisinskårsaksforskning
Kunnskap om årsak er en viktig forutsetning for å lykkes både i forebyggende og klinisk medisin. Ved epidemiologiskestudier kan sykdomsfremkallende faktorer identifiseres. Disse kan grovt sett inndeles i arvelige faktorer ogmiljøfaktorer. Fordi det stort sett har vært umulig å måle arvelige faktorer hos den enkelte, har tradisjonellepidemiologi, med enkelte viktige unntak, vært henvist til å kartlegge betydningen av miljøfaktorene. Ulike typerepidemiologiske studier av eneggede og toeggede tvillinger, med og uten felles oppvekst, tar sikte på å isolere ogkvantitere den betydning arvelige og miljømessige faktorer samlet sett har i etiologien for nærmere angitte sykdommer.Tvillingraten i Norge er stigende (1), hovedsakelig pga. assistert befruktning (2).
I to artikler i dette nummer av Tidsskriftet omtales tvillingstudier vedrørende astma (3) og psykiatriske sykdommer(4). I begge artiklene fremheves de store muligheter til økt etiologisk innsikt slike tvillingstudier gir, hvilkeantakelser studiene bygger på og de aktuelle feilkilder og svakheter som metodene har.
Har begge tvillingene i et tvillingpar en bestemt egenskap, for eksempel en sykdom, benevnes dette konkordans.Eneggede (monozygote) tvillinger er genetisk like, i motsetning til toeggede (dizygote) tvillinger og andre søsken.Hvis genetiske faktorer alene er årsak til en sykdom, vil man forvente 100% konkordans blant eneggede tvillinger, menikke blant toeggede. Avviket fra dette har tradisjonelt vært sett på som uttrykk for den relative betydning avmiljømessige faktorer, mens forskjellene mellom eneggede og toeggede er uttrykk for genetiske faktorer.
En antakelse om likt oppvekstmiljø for tvillinger er systematisk satt til side i studier av tvillinger som skillestidlig i livet, for eksempel ved adopsjon. En bortadoptert tvilling i et enegget tvillingpar får et materielt ogemosjonelt annet miljø enn den andre tvillingen. En høy konkordans i slike studier vil derfor tale mer for arvelighetenn tilsvarende funn i vanlige tvillingstudier. En lavere konkordans vil danne utgangspunkt for studier av miljømessigeulikheter utført som en konvensjonell pasient-kontroll-studie.
Antakelsen om likt oppvekstmiljø for eneggede og toeggede tvillinger som har vokst opp sammen, er ikke nødvendigvisfullt ut korrekt. Svikt i denne antakelsen vil bidra til overestimering av den genetiske komponenten. Felles placentafor eneggede tvillinger kan representere en spesiell miljømessig risikofaktor som kan bidra til et høyt konkordanstall.Hos eneggede tvillinger er det nylig påvist holdepunkter for økt forekomst av insulinresistens (5). Eksemplet viserbetydningen av å vurdere både konkordanstall og tall for forekomst totalt blant ulike tvillingtyper og blantikke-tvillinger.
Måten diagnosen stilles på, er svært viktig i denne type studier. I psykiatrien gir en studie basert på diagnostikkutført av en og samme undersøker større mulighet for ensartethet. Ulempen er at undersøkeren kan være forutinntatt pga.kjennskap til zygositetsdiagnosen og etter å ha undersøkt kotvillingen. Ved å basere tvillingstudier på sykdomsregistreog registre med informasjon om familieforhold vil effektfordreiningen (bias) ikke bli så uttalt.
Vi har hatt spesielt gode muligheter for å gjennomføre psykiatriske tvillingstudier i Norge. Psykoseregisteret bleopprettet i 1939 og ble oppdatert retrospektivt flere tiår ved hjelp av journaldata (6). Et stort antall norsketvillingsett med opplysninger om zygositet født etter 1914 har vært tilgjengelig gjennom Tvillingregisteret vedInstitutt for medisinsk genetikk, Universitetet i Oslo (7). Nedleggelsen av Psykoseregisteret reduserte muligheten forslike studier i Norge. Hvis vi får et sentralt pasientregister, vil vi igjen kunne gjennomføre registerbasertetvillingstudier vedrørende psykiatriske og somatiske tilstander. Andre aktuelle datakilder er det sentralepersonregister i Statistisk sentralbyrås regi, opprettet i 1964, med opplysninger om slektskapsrelasjoner fra både førog etter 1964, samt Medisinsk fødselsregister i Bergen, som også inneholder en lang rekke medisinske utfallsvariabler(1).
Fordi tvillingstudier er så viktige i medisinsk årsaksforskning, vil et relativt lite antall tvillinger kunne gigrunnlag for et høyt antall studier som vil dekke en rekke somatiske og psykiatriske sykdommer. Dette vil medføre ettilsvarende høyt antall henvendelser og en tilsvarende slitasje for deltakerne. Vi må anta at dette går utoverdeltakerprosenten. Alternativt kan tvillingforskning baseres på registerkobling alene etter tillatelse fra Statenshelsetilsyn og Datatilsynet. Slik forskning skal utføres med anonymiserte filer og vil ikke involvere deltakernedirekte. Registerstudier er også å foretrekke ved sykdommer som har høy debutalder, for tvillingpar kanfeilklassifiseres som diskordante hvis sykdommen hos kotvillingen debuterer sent.
De molekylærbiologiske fremskritt og kartleggingen av menneskets genom har brakt genetisk epidemiologi over i en nyæra med store utfordringer (8). Oppgaven blir å avklare epidemiologiske samvariasjoner mellom sykdommer og gener(kandidatgener). Analyse av effektmodifikasjon, ved interaksjon mellom de ulike kandidatgener eller mellomkandidatgener og miljøfaktorer, vil stå sentralt i dette arbeidet. Slik kunnskap vil kunne bli meget nyttig i detpraktiske forebyggende helsearbeid. Kunnskap om genetisk betinget sårbarhet vil eksempelvis kunne forklare hvilkerøykere som får lungekreft og hvilke kvinner med folatmangel som får barn med spina bifida.
Denne type forskning vil omfatte befolkningsundersøkelser med opplysninger på individnivå om et vidt spektrum avmiljøfaktorer og genetiske faktorer på den ene side og om ulike helseutfall på den annen. Den enorme interesseninternasjonalt for disse undersøkelsene, både medisinsk og kommersielt, har medført betydelig debatt. Problemeneskompleksitet krever avklaringer både hva angår etikk og epidemiologiske metoder.
Lorentz M. Irgens
Lorentz M. Irgens (f. 1942) er professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Bergen ogleder av Medisinsk fødselsregister.