Ræders syndrom

Artikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Sammendrag

    Ræders syndrom ble først beskrevet i 1918 av den norske øyelegen Johan Georg Ræder, som senere gav en utvidet omtale avsyndromet i tidsskriftet Brain i 1924. Originalrapporten gjengav sykehistorien til en ung mann med smerter i og rundtett øye kombinert med miose og ptose på samme side, og med objektive tegn til affeksjon av trigeminusnerven. Autopsiviste en tumor ved skallebasis i fossa media. Ræder knyttet begrepet paratrigeminal til dette kliniske bildet. Senerekasuistikker publisert av Ræder og andre forfattere har omfattet pasienter med et mer godartet klinisk forløp,inkludert spontane remisjoner, med unilateral periokulær smerte og ipsilateralt Horners syndrom som fellesnevner. Idenne artikkelen beskrives kronologisk de viktigste vitenskapelige bidrag, de ulike definisjoner av syndromet gjengisog den ender opp med det nyeste forslag til klassifikasjon. Også patofysiologiske og prognostiske aspekter omtales.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media