Patent på gener - etikk på vidvanke

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    EU-direktivet som tillater patent på humane gener må stoppes

    Et EU-direktiv om patent på humane gener knyttet til brystkreft fikk nylig en viss omtale i mediene. På Dagsrevyen iNRK 1 4.8. 1999 uttrykte seksjonsoverlege Pål Møller både indignasjon og bekymring over at noen kan få patent påkunnskap og få eierskap til selve livet.

    Mange spørsmål kan stilles i forbindelse med dette EU-direktivet. Hvordan er det mulig å ta patent på menneskeligegener? Hvordan kunne et slikt direktiv bli vedtatt? Hvorfor har ikke direktivet fått større publisitet i fagmiljøene?Hva er konsekvensene av direktivet? Kan direktivet stoppes?

    Årsaken til at saken dukket opp som tema i Norge, er implementeringen av et EU-direktiv av 16.6. 1998 (1). Dettedirektivet gjelder rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Hvert land i EU og i EØS blir pålagt å sikreat deres patentlovgivning blir sammenfallende med direktivet før 30.7. 2000. Det er særlig direktivets artikkel 5 somer viktig for forståelsen av problematikken. Der heter det (på dansk): "Det menneskelige legeme på alle de forskelligestadier af dets opståen og udvikling og den blotte oppdagelse av en del af det, herunder en sekvens eller delsekvens afet gen, kan ikke udgøre patenterbare oppfindelser" (punkt 1). I det neste punktet heter det imidlertid: "En del af detmenneskelige legeme, der isoleret herfra eller på anden måde frembragt ved teknisk framgangsmåde, herunder en sekvenseller delsekvens af et gen, kan udgøre en patenterbar oppfindelse, selv om sådan del i sin opbygning er identisk medopbygningen i en naturligt forekommende del." Under punkt 3 heter det: "I patentansøgningen skal der redegøres konkretfor, hvorledes en sekvens eller delsekvens af et gen kan anvendes industrielt."

    Noen av de praktiske konsekvensene av direktivet er allerede demonstrert. Et amerikansk laboratorium har fåttpatentrettighetene til to gener knyttet til utvikling av brystkreft (2), til tross for at påvisning av disse genene hoset enkelt individ vanskelig kan kalles industriell virksomhet. Disse patentene medfører at forskningsinstitusjoner somhar drevet forskning på dette feltet i mange år og som selv har bidratt til oppdagelsen av genene, nå får beskjed om atfremtidige prøver skal sendes til et bestemt laboratorium, som selv fastsetter prisen for å gjøre analysene. Prisen forscreening for disse genene er om lag 2400 amerikanske dollar.

    Den norske regjering står nå overfor valget om enten å vedta dette direktivet eller å si nei til å implementeredirektivet i norsk patentlovgivning.

    Den faglige debatten om dette patentdirektivet har vært bortimot ikke-eksisterende. Man kan med god grunn spørre seghvorfor. Har problemstillingen vært ukjent? Verken Akademikerne eller Legeforeningen var blant de mer enn 100instansene som ble invitert til å komme med høringsuttalelse. Er problemstillingen for komplisert? Er detsammenblanding av faglige og kommersielle interesser i fagmiljøene?

    Ved telefonhenvendelser til legeforeninger i andre europeiske land fremkommer det at saken der forholder seg som iNorge. Det er liten faglig motstand mot direktivet. De store kommersielle selskapene synes å ha fått gjennomslag. Dethevdes at den spede faglige motstand skyldes komplisert lovgivning og at mange forskere og institusjonene der de eransatt, selv er involvert i kommersialiseringen av fagområdet.

    Den største motstanden mot direktivet er kommet fra Nederland, der det hevdes at saksbehandlingen ikke har værtkorrekt, at direktivet er i strid med landenes internasjonale forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold,og at adgangen til å patentere deler av menneskekroppen strider mot menneskelig verdighet og menneskersselvbestemmelsesrett. Nederland har på dette grunnlag brakt saken inn for EF-domstolen.

    Hvordan kan det være mulig å få patent på en menneskelig struktur? Et gen oppfinnes ikke - det oppdages. Jeg har sålangt ikke funnet noen fagperson som støtter muligheten for å få patent på humane gener. Med konstruksjon av et"kunstig gen" vil det forholde seg annerledes.

    Denne problematikken må sees i sammenheng med det islandske genprosjektet, som tidligere er omtalt i Tidsskriftet(3). Regjeringen på Island har foreslått lovendringer som åpner for kobling mellom helsedata og genetiske analyser.Firmaet som startet dette prosjektet, de Code, er nå kjøpt opp av firmaet Hoffmann-La Roche. Her skal muligheten til åfinne sammenheng mellom klinisk helseinformasjon og geninformasjon i en relativt oversiktlig befolkning benyttes. Deter ikke å undres over at Hoffmann-La Roche har betalt store summer for overtakelsen når mulighetene for patent på enrekke humane gener med prediktiv utsagnsverdi for flere sykdommer nå foreligger. Visste beslutningstakerne i Brussel atdette (og andre) firmaer ville komme i en monopolsituasjon? Det kan se ut som om de ikke har sett konsekvensene av sittvedtak.

    Det synes å være full enighet i legekretser om at humant genmateriale ikke skal være patenterbart. Den norskeregjering må avvise direktivet. Et slikt vedtak vil skape stor publisitet i mange europeiske land. Dermed kan detskapes en opinion mot direktivet. Hvorvidt Norge klarer å stå imot hvis det blir snakk om handelssanksjoner, gjenstår åse. Det viktigste nå er at Norge klart tilkjennegir sin motstand og at det uttrykkes støtte for dette ifagmiljøene.

    Terje Vigen

    Terje Vigen (f. 1945) er utredningssjef i Den norske lægeforening og har fra 1988 bl.a.arbeidet med høringsuttalelser til offentlige utredninger som kan ha innvirkning på medisinsk virksomhet. Han harbakgrunn som primærlege, assisterende fylkeslege og gruppesekretær i Stortinget.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media