Ny teknologi - gamle vaner

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Tilgang til moderne informasjonsteknologi er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetningfor å bedre legers beslutningsgrunnlag

    "Man tager hvad man haver," er blitt det folkelige motstykke til de sofistikerte ingredienskrav i Hanna Winsnes'(1789-1872) berømte kokebok. Å gjøre det beste ut av det som er tilgjengelig, er i sin alminnelighet en prisverdigegenskap. Dessverre kan denne nøysomheten iblant også føre til at man unnlater å skaffe seg det som skal til for ågjøre jobben optimalt. Særlig gjelder dette manglende informasjonsinnhenting.

    I dette nummer av Tidsskriftet viser Louise Forsetlund & Arild Bjørndal at norske samfunnsmedisinere stort settnøyer seg med den informasjon de har for hånden. De anvender litteraturdatabaser i liten grad, de har dårlig tilgangtil bibliotektjenester og de bruker sjelden vitenskapelige artikler (1).

    I de snart fire år som er gått siden Forsetlund & Bjørndal foretok sin datainnsamling, har det skjedd en liteninformasjonsteknologisk revolusjon. Fra å være en kuriositet er Internett blitt et reelt og stort informasjonstilbudogså til legene. Kanskje blir Internett fremtidens primære publiseringsforum for all medisinsk forskning (2)? Likeveler det ikke sikkert at samfunnsmedisinernes bruk av databaser og litteratursøk har forandret seg i særlig grad. Og selvom mange mente at det er vanskeligere å finne informasjon om samfunnsmedisinske enn om kliniske problemer (1), er detikke uten videre slik at samfunnsmedisinerne er mye dårligere enn leger flest til å bruke vitenskapelig litteratur somunderlag for sine beslutninger.

    Når tre av fire samfunnsmedisinere synes det er tungvint å få tak i informasjon og vanskelig å vite hvor man skalsøke, er det lett å forstå at Forsetlund & Bjørndal konkluderer med at "samfunnsmedisinerne trenger spesielt tilpassedeinformasjonstjenester" (1). Det har de sikkert rett i, men hvor nødvendig det enn er med slike nye tjenestetilbud, erdet ikke tilstrekkelig for å endre legers informasjonsbruk.

    En oversikt over undersøkelser av legers bruk av elektroniske informasjonssystemer viser at tilgang ikke er nok forå sikre at slike tjenester blir brukt. Ulike studier viser at selv leger som har god tilgang til elektroniskesøkesystemer, bruker dem gjennomsnittlig bare fra 0,3 til ni ganger per måned (3). Delvis skyldes nok dette at deelektroniske søkesystemene er mangelfulle og uhensiktsmessige (3), og bekrefter således Forsetlund & Bjørndals påpekingav behovet for spesielt tilpassede systemer (1). Det viser seg imidlertid at leger heller ikke er særlig gode til åvurdere om og når de har behov for å søke kunnskap utenfra (4). I tillegg kommer tidspresset. Vår tid og våroppmerksomhet må fordeles på stadig flere oppgaver og informasjonskilder, og det blir således mindre tid til hver.Tidsskriftets siste leserundersøkelse, som også publiseres i dette nummeret, viser at 70% av legene sjelden får tid tilå lese alt de har lyst til selv i våre spalter (5).

    Dessuten er det grunn til å tro at gammel vane og evnen til å klare seg med det som er for hånden, hindrer mange i åta de nye hjelpemidlene i bruk. Å forandre legers informasjonshåndtering er formodentlig like vanskelig som å forandrederes atferd for øvrig. Forsøk på å endre legers kliniske praksis viser at det er flere faktorer som har betydning forfaglig atferdsendring. De viktigste er: administrative regler, økonomiske incentiver (og straffereaksjoner),tilbakemeldingssystemer, utdanning og involvering og engasjement av legene selv i endringsprosesser (6).

    For å forstå både nytten og begrensningen av moderne informasjonsteknologi må opplæring i bruken av slike tjenesterintegreres i legers videre- og etterutdanning. Allerede i grunnutdanningen må leger lære når informasjonssøk børgjøres, hvor og hvordan de bør gjøres og ikke minst hvordan resultatene av slike søk bør tolkes og brukes (7).

    Utvikling av tjenlige søkesystemer er viktig, men utvikling av motivasjon for å bruke dem er kanskje den allerviktigste suksessfaktor. Som ellers når store forandringer står foran oss, er det lett å glemme at de størstehindringer ofte finnes mellom egne ører.

    Magne Nylenna

    Magne Nylenna (f. 1952) er redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media