Krig og helsesvikt

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kunnskap om krigspåkjenninger og helsesvikt har dessverre fått økendeaktualitet

    Dette nummer av Tidsskriftet inneholder to artikler med relasjon til vår okkupasjonshistorie (1, 2). Den eneartikkelen gir en oversikt over omfanget av etterkrigstidens reaksjoner overfor de ca. 92000 personer som kom undertiltale for landssvik (1). I den andre artikkelen redegjøres det for sykdomsspekteret i Ilebu landssvikfengsel ogdriften ved Ilebus fengselssykehus de første etterkrigsårene (2).

    For mange vil dette handle om en fjern fortid. Det er snart 55 år siden den annen verdenskrig tok slutt, og dettynnes i rekkene blant dem som selv var direkte involvert eller husker selvopplevde hendelser. Likevel lever detfremdeles mange som ble alvorlig berørt av påkjenningene under krigen og okkupasjonen. Også rettsoppgjøret etter krigenvar en traumatisk opplevelse for dem som ble berørt. Gogstad & Løvold har beregnet at med 92000 tiltaler vil dissesammen med familiene ha omfattet 10-15% av befolkningen, som på det tidspunktet var på 3 1/4 millioninnbyggere.

    Det er flere, kanskje helst unge mennesker, som ved forskjellige anledninger hevder at nå må vi gjøre oss ferdig medkrig og okkupasjon. Det er langt viktigere å rette blikket fremover for å unngå konflikter som fører til krig og uro.Det er utvilsomt mye riktig i dette. Personlig er jeg i en alder hvor opplevelser fra krigstiden fremdeles er megetsterke, og jeg leser med interesse mye av det som publiseres for å få en bedre forståelse av det som den gang skjedde.Som ung distriktslege i Finnmark for snart 40 år siden var det ofte vanskelig i forbindelse med søknader omkrigspensjon å vurdere de helsemessige påkjenninger under krigen som årsak til senere oppstått helsesvikt. Det kunnedreie seg om personer som hadde deltatt i kamphandlinger, folk som hadde sittet i politisk fangenskap, gjort tjenestetil sjøs eller kjempet som soldater i sovjetisk tjeneste. Det skulle ofte gis en vurdering av om vedkommendes nedsattehelsetilstand skyldtes "en usedvanlig hård påkjenning" under tjenesten/innsatsen (3). Hvordan skulle en lege som var 14år da krigen var over, kunne gi en objektiv vurdering av dette?

    Etter hvert har vi fått økte kunnskaper om sammenhenger mellom ulike typer påkjenninger under krig og senereutvikling av helsesvikt (4-7).

    Dessverre kan vi ikke gjøre oss ferdige med krig, mishandling, flyktningskjebner og helsemessige skader. Nytt er detat vi i rollen som angriper har vært involvert i en krig som føles nær. Mediene tar hver dag opp skjebnen tilforskremte og utbombede mennesker på flukt. Eldre finnmarkinger opplyser at dette bringer tankene tilbake til deresegen flukt fra Finnmark for over 50 år siden.

    Det er nødvendig at undersøkelser og økte kunnskaper om krig og helse publiseres i våre fagtidsskrifter og at detteogså tas med i undervisning og etterutdanning av medisinere og annet helsepersonell. Vi vil da bedre bli i stand til åhjelpe mennesker i nød.

    Anders Forsdahl

    Anders Forsdahl (f. 1930) er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø fra 1980.Han har tidligere vært distriktslege i Finnmark og har gjort FN-tjeneste i Gaza og Kongo.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media