Håndhygiene

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Et beskjedent tiltak med god smitteforebyggende effekt

    Sykehusinfeksjoner er et betydelig problem i mange sykehus. En økende andel av de bakteriene som forårsakersykehusinfeksjoner, er blitt antibiotikaresistente. Selv om antibiotikaresistens kan oppstå utenfor sykehus, er det isykehus resistensproblemene kommer til syne først. Det er en betydelig risiko for spredning av bakterier, inkludertresistente bakterier, i sykehus (1).

    Det er gjennomført fire landsdekkende undersøkelser av sykehusinfeksjoner i Norge i tidsperioden 1979-97 (2). Dettehar vært prevalensundersøkelser, og andelen pasienter som hadde sykehusinfeksjon på undersøkelsesdagen, har i disseundersøkelsene ligget på 6-7%. De hyppigst forekommende infeksjonene er urinveisinfeksjoner, kirurgiske sårinfeksjoner,nedre luftveisinfeksjoner og septikemier.

    For at sykehusinfeksjoner skal oppstå, må mikrober i et tilstrekkelig stort antall overføres fra en kilde til ettilstrekkelig mottakelig sted hos en vertsorganisme. Overføring fra en vertsorganisme eller fra et miljøreservoar veddirekte eller indirekte kontakt eller dråpekontakt er den enkleste måten bakterier overføres på. Indirektekontaktoverføring er den mest alminnelige smittemåten for bakterier i sykehus. Dette skjer hyppigst ved indirekteoverføring mellom pasienter via helsepersonalets hender (3).

    Forebygging av og kontrolltiltak mot sykehusinfeksjoner er rettet mot tre ledd i smittekjeden. Dette er tiltak for åeliminere eller avgrense reservoarene for mikrober, tiltak for å bryte smittemåtene og tiltak for å beskyttevertsorganismen mot infeksjonssykdom. Det viktigste og mest verdifulle tiltak mot sykehusinfeksjoner er rutinemessighåndvask før, mellom og etter pasientkontakt i sykehus (3).

    Allerede i 1847 viste Ignaz Semmelweiss (1818-65) betydningen av håndhygiene for å forebygge overføring avinfeksjoner i sykehus (4). Mange sykehusinfeksjoner er forårsaket av at bakterier overføres fra pasient til pasient viahelsearbeidere som ikke har vasket hendene mellom pasientkontakter (5).

    I en intervensjonsstudie i en intensivavdeling ble det klart demonstrert at dårlig håndhygienepraksis var assosiertmed høy infeksjonsfrekvens, mens god håndhygienepraksis var assosiert med lav infeksjonsrate (6).

    I en undersøkelse foretatt i intensivavdelingen ved to store norske sykehus ble det funnet at helsepersonell vaskethendene i ca. 50% av de tilfellene der håndvask anbefales (7).

    Basale sykehushygieniske prinsipper eller standardtiltak er grunnleggende for effektiv forebygging og kontroll avsykehusinfeksjoner. Standardtiltak er alt som tar sikte på å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallendemikrober fra både kjente og ukjente smittekilder i sykehus, og rettes mot alle pasienter, uavhengig av diagnose ellermulig infeksjonstilstand. Standardtiltakene skal verne alle pasienter mot smittestoffer i alle kroppsvæsker, sekreterog ekskreter, uavhengig av om væskene inneholder synlig blod. Tiltakene retter seg også mot hud som ikke er intakt ogmot slimhinner. Standardtiltakene er laget for å redusere mulighetene for overføring av mikrober fra både kjente ogukjente smittekilder i sykehus (8).

    Av ni spesifiserte standardtiltak som har ovennevnte formål, er håndhygiene det første og viktigste. Personalet skalvaske hendene etter kontakt med blod, kroppsvæsker, ekskreter og forurenset utstyr, selv om hansker er brukt. Hendeneskal vaskes umiddelbart etter at hanskene er tatt av, mellom pasientkontakter og ved andre forhold der det er viktig åhindre overføring av mikrober til andre pasienter fra omgivelsene. Det skal enten brukes vanlig såpe og engangshåndklæreller hånddesinfeksjonsmidler ved spesielle forhold (8, 9).

    Til tross for rikelig og lett tilgjengelig informasjon for helsepersonell om håndhygiene, synes det ikke å væresamsvar mellom viten og praksis. En nylig publisert undersøkelse fra et undervisningssykehus i Sveits viser atetterlevelsen er moderat (10). I 2 834 observasjoner der håndvask burde vært gjennomført, var etterlevelsen bare 48%.Etterlevelsen var lavere i intensivavdelinger enn i vanlige medisinske avdelinger. Det er nettopp i intensivavdelingeneat konsekvensen av smittespredning er størst. En lederskribent i Annals of Internal Medicine mener tiden er inne for åaksjonere på grunnlag av dette, da håndhygiene er et viktig tiltak mot smittespredning i sykehus (11).

    Det synes imidlertid ikke å være enkle løsninger. En viktig forutsetning for god håndhygiene er at det gis mulighetfor å kunne vaske hendene. Et stort antall korridorpasienter og overbelegg gjør dette vanskelig (1). I tillegg tilkontinuerlig opplæring og motivering av helsearbeidere må også sykehuseieres ansvar for å legge forholdene til rettefor gjennomføring av det viktigste sykehushygieniske tiltak - håndhygiene - påpekes.

    I Norge har vi et klart dokumentert sykehusinfeksjonsproblem (2). Vi har fortsatt relativt lav insidens avsykehusinfeksjoner forårsaket av resistente bakterier, men det siste året har det vært en økende tendens til flereinfeksjoner forårsaket av meticillinresistente stafylokokker (MRSA) (12). I planen for å motvirke antibiotikaresistenser det presisert at i tillegg til en rekke tiltak for riktig antibiotikabruk må vi gjeninnføre og forsterke godesykehushygieniske tiltak.

    Det må derfor være viktig ved inngangen til et nytt århundre å minne om hva Conly og medarbeidere sa i 1989: "Simplehandwashing is the single most important and yet the single most neglected, fundamental rule of infection control" (6).La oss derfor håpe at det blir en tid fremover i norsk helsevesen da det viktigste enkelttiltak mot overføring avsykehusinfeksjoner - håndhygiene - blir det mest anvendte.

    Arve Lystad

    Arve Lystad (f. 1932) er avdelingsoverlege ved Folkehelsa med ansvar for infeksjonsepidemiologiog smittevern i samfunn og sykehus og professor i forebyggende infeksjonsmedisin ved Universitetet iOslo.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media