E-biomed - fremtidens forskningsformidling?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Et amerikansk forslag om et åpent Internett-basert publiseringsforum for all medisinskforskning utfordrer dagens vitenskapelige tidsskrifter

    E-biomed er navnet på et nytt Internett-basert publiseringsforum for vitenskapelige artikler som nylig er foreslåttav Harold Varmus, lederen av National Institutes of Health (NIH) i USA (1). Planen er å etablere en helt ny måte åformidle forskningsresultater på. Ifølge Varmus vil det nye systemet være langt raskere og billigere enn dagensvitenskapelige tidsskrifter, og tilgjengeligheten vil dessuten være universell gjennom åpen Internett-tilgang.

    E-biomed vil ifølge den skissen som foreløpig foreligger, ha to deler eller nivåer. Det ene nivået minner mye om enfelles elektronisk utgave av dagens tidsskrifter og foreslås drevet i samarbeid med etablerte vitenskapeligetidsskrifter. Her skal manuskripter kunne innsendes til ordinær faglig vurdering (peer review), og forfatterne kan selvvelge hvilken redaksjon, dvs. hvilket tidsskrift, som skal forestå denne vurderingen. Etter eventuell godkjenning skalså den enkelte artikkel offentliggjøres med det aktuelle tidsskriftets "kvalitetsstempel", men gjøres åpenttilgjengelig gjennom en felles database på Internett.

    Den andre delen av E-biomed skal være langt åpnere for forfatterne. Her kan artikler som ikke tilfredsstiller defaglige krav til det øverste nivå, publiseres. Forfattere kan også publisere sine manuskripter direkte på dette nivåetuten ordinær faglig vurdering. For å sikre et minimum av kvalitetssikring og for å hindre direkte misbruk av ordningenforeslås det at alle artikler som publiseres på dette nivået, skal anbefales av to personer blant en stor gruppe"autoriserte godkjennere".

    Forslaget har allerede fått stor oppmerksomhet i USA (2), blant annet fordi det kommer fra den største og mektigstemedisinske forskningsinstitusjonen i landet. Reaksjonen fra de etablerte vitenskapelige tidsskriftene er stort settnegativ. Floyd E. Bloom, redaktør av Science, uttrykte nylig stor skepsis mot forslaget under enredaktørkonferanse i Montreal. Forslaget, og særlig muligheten for å publisere artikler som ikke har gjennomgått fagligvurdering, oppfattes som en trussel mot de tradisjonelle tidsskriftene og deres arbeid for å kvalitetssikreforskningsformidling. Den tidligere redaktøren av New England Journal of Medicine, Arnold S. Relman, hevder atet publiseringsforum som E-biomed kanskje kan være egnet for medisinske basalfag, men at ordningen er uegnet forklinisk forskning (3). Mens basalfagsforskning stort sett leses og brukes av andre forskere, er kliniskeforskningspublikasjoner rettet mot leger i kliniske stillinger. De tradisjonelle tidsskriftene setter forskningsfunninn i en større sammenheng, blant annet ved hjelp av redaksjonelle kommentarer, og dette er nyttig både for klinikernesog allmennhetens bruk av resultatene, understreker Relman (3).

    Forslaget om et åpent og fritt tilgjengelig forum for medisinsk forskningsformidling er et uttrykk for dendemokratiseringsprosess som ny informasjonsteknologi medfører. Ikke minst må det sees som en reaksjon på den storeprisøkning det har vært på vitenskapelige tidsskrifter, gjennomsnittlig 9,5% årlig de siste ti år (4). Tidsskrifteneskrav på overdragelse av forfatternes opphavsrett til sine artikler, spesielt i USA, har sannsynligvis også hattbetydning.

    Åpen tilgang til Medline, som også drives av NIH, har ført til en stor økning i bruken. Varmus' forslag om E-biomeder på mange måter en videreføring av ideen om fri og rask tilgang til all medisinsk forskning. Om det blir realisert,vil E-biomed føre til en betydelig økning av informasjonstilgangen for leger flest, en tilgang som allerede eruhåndterlig for mange. Behovet for hjelp til å velge ut særlig viktig, relevant og pålitelig informasjon vilformodentlig i seg selv sikre grunnlaget for medisinske tidsskrifter i en eller annen form også i fremtiden,elektronisk og/eller på papir. Selv om det kan være mange betenkeligheter ved E-biomed, herunder en økning av denengelskspråklige dominans som allerede foreligger i medisinsk forskning, blir det spennende å følge prosjektetvidere.

    Magne Nylenna

    Magne Nylenna (f. 1952) er redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Han er medlem avstyret i European Association of Science Editors og av International Committee of Medical Journal Editors(Vancouver-gruppen).

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media