Det medisinske parløpet

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Stadig flere leger er gift med hverandre, og det ser ut til å fungere bra

    Ifølge Legekårsundersøkelsen har 12% av de mannlige og 38% av de kvinnelige yrkesaktive legene som er gift ellersamboende, kollegapartner. Figur 1, som er basert på alle leger i legeregisteret, viser dessuten at antall leger som ergift med hverandre har vært økende, siden det bare er i de senere eksamenskohortene kjønnsfordelingen er lik. Kanskjegår det mot en "steady state" på rundt 25%?

    Det finnes sosiologiske forklaringer på hvorfor leger så gjerne velger en kollega som livsledsager. Ekteskap inngåsofte mellom personer med lik sosioøkonomisk bakgrunn. I tillegg er det neppe noen ulempe å ha en partner som harforståelse for hvor vanskelig og krevende legeyrket kan være, og som aksepterer mye arbeid og uregelmessig arbeidstid.Leger med bakkemannskap (dvs. hjemmeværende ektefelle) er definitivt en utdøende rase.

    Anekdotisk kunnskap vil dessuten ha det til at det er særlig vanlig med legepartnere som er nær hverandre ialfabetet, et resultat av forelskelse ved laboratoriebenken eller på uketjeneste. I en høyst uvitenskapelig opptellingav ti tilfeldig valgte legeektepar fra Norges leger (1) hadde faktisk halvparten etternavn som begynte på samme bokstaveller på bokstaver som kom etter hverandre i alfabetet.

    I en ny amerikansk undersøkelse hadde hele 22% av de mannlige og 44% av de kvinnelige legene som var gift,legepartner, men undersøkelsen omfattet bare leger som var utdannet etter 1980. Det ble påvist at to-legefamilienehadde høyere samlet inntekt, at partnerne hadde mer glede av hverandre gjennom felles faglig interesse, og at de varmer sammen om barneoppdragelsen enn i par der bare én av foreldrene var lege (2). Men de var likevel preget avtradisjonelle kjønnsrolleverdier, også i disse familiene måtte kvinnene gi avkall på bedre inntekt og mer aktivkarriere til fordel for mann og barn. Liknende funn er for øvrig gjort i en norsk undersøkelse av legers arbeidstid,der det blant legeparene heller ikke var lik fordeling av innsatsen på den hjemlige arena (3).

    Reduserer legeparene arbeidsinnsatsen ved å skape flere deltidsarbeidende leger? Verken den amerikanskeundersøkelsen (2) eller data fra Legekårsundersøkelsen tyder på det. I 1993 var 15% av de kvinnelige og 8% av demannlige legene i deltidsjobb, og det var ingen forskjell mellom dem som hadde legepartner og de andre.

    Det hevdes også at legepar bare er opptatt av fag, at legeendogami fører til kulturell innavl. Heller ikke dettestøttes av data. I forbindelse med en studie av legenes kulturelle aktiviteter (4) ble det konstruert en kulturindeks,et samlet mål for hvor mye skjønnlitteratur som ble lest, hvor ofte man gikk på teater, kino, konsert osv. Dette måleter minst like høyt for leger i par som for andre leger.

    Fører legeekteskapene til flere nye leger? Blant Legekårsundersøkelsens 6285 respondenter som oppgav foreldrenesyrke var det 12% (779/6285) som hadde far som var lege, 1% (43/6285) hadde legemor, mens ytterligere 2% (92/6285) haddebåde mor og far som var lege. Blant de 729 mannlige legene over 54 år hadde 35% (23-50%) av dem som var gift med lege,minst ett barn som også var lege eller studerte medisin, mot 20% (17-23%) av dem som ikke var gift med lege.Tolegeparene har med andre ord oftere legebarn enn enlegeparene.

    Hvordan går det med legenes ekteskap? I 1993 oppgav 7% av de gifte eller samboende legene at de hadde vært skilt,mens 4% var skilt eller separert. Det er ikke så lett å finne sammenliknbare befolkningsdata, men det er beregnet atca. 15% av de ekteskapene som ble inngått i 1965 og 20% av dem som ble inngått i 1975, endte med skilsmisse i løpet av15 år (5). Dette tyder på at legene i alle fall ikke ligger høyere enn resten av befolkningen iskilsmissehyppighet.

    I en amerikansk undersøkelse så man på skilsmisse i forhold til spesialitet (6). Der var det psykiaterne som låhøyest. Data fra Legekårsundersøkelsen viser at også i Norge ligger mannlige psykiatere høyest når det gjeldersannsynlighet for å ha en skilsmisse bak seg, mens blant kvinnene ligger samfunnsmedisinerne (inkludertarbeidsmedisinere/yrkesmedisinere) høyest. Estimert sannsynlighet for at en mannlig psykiater eller en kvinneligsamfunnsmedisiner på 50 år har opplevd minst en skilsmisse er 0,2, og stiger til 0,3 ved 60 år. Det er ikke mulig å siom legeekteskap har høyere skilsmissesannsynlighet, men de som var gift med lege på undersøkelsestidspunktet, haddeoftere opplevd skilsmisse enn de som ikke var gift med lege.

    Konklusjonen må bli at legeekteskap er bedre enn sitt rykte, og absolutt kan anbefales. Potensielle arbeidsgivere,særlig de som har rekrutteringsproblemer, bør ta mer hensyn til at leger i økende grad kommer to og to.

    Olaf Gjerløw Aasland

    Olaf Gjerløw Aasland (f. 1944) er instituttsjef ved Legeforeningens forskningsinstitutt ogprofessor ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo. Han har de senere årene særlig studert legens helseog atferd.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media