Chlamydiadiagnostikk

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Dersom pasientene tar chlamydiaprøven selv, blir flere diagnostisert ogbehandlet

    Selvtesting for sykdom er ikke et entydig begrep. Vi må skille mellom testing som skjer med eller uten samråd medhelsepersonell (1). Videre er det forskjell på om pasienten selv utfører både prøvetaking og analyse eller bareprøvetakingen.

    Blodsukkermåling hos diabetikere er et eksempel på selvtesting i samråd med helsepersonell og med både prøvetakingog analyse i hjemmet.

    Teknologiske fremskritt gjør at selvtesting blir mulig på stadig flere områder (1). Nå er selvtesting for seksueltoverført chlamydainfeksjon blitt mulig, som følgende fiktive historie illustrerer:

    Kari, 22 år, har nylig avsluttet et forhold og leser om genitale chlamydiainfeksjoner i avisen. Hunlegger merke til at de færreste pasientene får symptomer på infeksjonen, og at alle under 25 år rådes til å teste segetter hvert partnerskifte (2). Hun vil gjerne følge rådet, men har ikke tid til å gå til legen. Hun går i stedet påapoteket og kjøper en pakke "Chlam-test" for 100 kroner. Vel hjemme åpner hun pakken og finner en veiledning, etforsendelsesrør og en vaginaltampong. Hun følger veiledningen, setter inn tampongen, tar den ut, legger den i røret ogpostlegger den til "Chlam-lab AG" i Frankfurt. Hun synes det hele er så enkelt at hun ikke behøver ringeinformasjonssentralen eller lese hjemmesiden som er nevnt i veiledningen.

    Ni dager senere får hun en konvolutt fra "Chlam-lab AG" i posten. I brevet står det at prøven varpositiv og at hun nesten helt sikkert har chlamydiainfeksjon. Videre står det at hun må oppsøke en lege og at hun ihenhold til lovverket har krav på gratis veiledning og behandling. I mellomtiden må hun ikke ha ubeskyttet samleie mednoen. I brevet står det også at hun må samarbeide med legen om å finne ut hvem som kan ha smittet henne og hvem huneventuelt kan ha smittet.

    Det er mye informasjon. Likevel ringer Kari informasjonstelefonen og får snakke med en helsesøstersom svarer raskt og greit på alle hennes spørsmål og trøster henne litt. Helsesøsteren minner Kari på å ta med brevettil legen slik at legen kan rive av den biten som skal returneres til "Chlam-lab AG" som kvittering for at Kari harfått behandling.

    Dette fiktive scenariet er mulig med de nye DNA-amplifikasjonstestene som har høy sensitivitet og akseptabelspesifisitet ved påvisning av Chlamydia trachomatis i prøver som pasienten kan ta selv og som tåler transport (3). LarsØstergaard redegjør i dette nummer av Tidsskriftet for danske undersøkelser som viser at selvtesting forchlamydiainfeksjon fører til at flere tester seg, at flere diagnostiseres og behandles og dermed sannsynligvis at færrefår komplikasjoner av infeksjonen og smittespredningen bremses (3).

    Uavhengig av denne positive effekten er selvtesting et fremskritt fordi det øker pasientenes selvbestemmelse ogmulighet til å finne ut om og ta hånd om egen helse.

    En ulempe med selvtesting er at legen mister muligheten til å tilby andre undersøkelser til pasienter som harsymptomer som kan skyldes chlamydiainfeksjon eller andre tilstander. Informasjonen i pakningsvedlegget og i svarbrevetmå derfor fremheve de symptomer som bør føre til legebesøk uavhengig av testresultatet. Et generelt krav tilasymptomatiske personer om legeundersøkelse for å få tatt en chlamydiatest virker imidlertid urimelig. En slikundersøkelse vil være en screeningundersøkelse som legen mener er til fordel for pasientene. I så fall børundersøkelsen tilbys i et organisert masseundersøkelsesprogram, og ikke bare til dem som oppsøker lege.

    En annen ulempe er knyttet til informasjon til dem som får positivt testresultat. Med en informasjonstelefon, som iscenariet ovenfor, reduseres muligheten for personlig oppfølging og kontakt mellom kvinnen og hennes lege i enkrisepreget situasjon. På den annen side får personellet ved en slik telefon raskt større erfaring i informasjon omchlamydiainfeksjoner enn den gjennomsnittlige allmennlege, som ser tre pasienter med chlamydiainfeksjon i året.Dessuten kan jo kvinner som ønsker den nære legekontakten, velge å ta chlamydiatest hos lege som før.

    En annen mulighet for informasjon om positive prøver er at helsesøsteren alltid overbringer positive svar pertelefon. En tredje mulighet er at en lege ringer og håndterer informasjon, smitteoppsporing og reseptutskrivning overtelefonen.

    Vi bør nå starte diskusjonen med brukerne av helsetjenesten om hvordan vi kan integrere selvtesting for seksueltoverført chlamydiainfeksjon i en forsvarlig ramme. Det kan ligge an til en situasjon der pasientene og folkehelsenvinner uten at legene og laboratoriene taper.

    Preben Aavitsland

    Preben Aavitsland (f. 1963) er epidemiolog ved Statens institutt for folkehelse og legeved Klinikk for seksuell opplysning.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media