Artikkel
Sammendrag
Vi spurte norske samfunnsmedisinere om hvilke informasjonskilder de brukte som underlag for sin medisinsk-fagligerådgivning, hvordan de hentet inn informasjon og hvordan de bedømte informasjonens gyldighet. I alt fikk vi tilbake 348spørreskjemaer (67%). Rettskilder, andre oppslagsverk/fagbøker, forskjellige faglige instanser og kolleger ble angittsom de viktigste informasjonskildene. Bibliotek var vanskelig tilgjengelig for de fleste. Litteraturdatabaser ble brukti liten grad. 30% angav at de ofte hadde problemer med å finne relevant informasjon, 56% hadde problemer av og til.Mange syntes det var tungvint å få tak i informasjon, at det var vanskelig å vite hvor man skulle søke og at det varvanskelig å få avsatt tid. For å bedømme den vitenskapelige verdien av en faglig artikkel sammenholdt de flesteinnholdet med egen erfaring. Aktuell forskningsbasert medisinsk informasjon ble i liten grad innhentet og utnyttet somen del av fagutøvelsen. Samfunnsmedisinerne var stort sett svært homogene i sin beskrivelse av hvordan de innhentetinformasjon. Vi fant nesten ingen forskjeller mellom spesialister og ikke-spesialister. Undersøkelsen viser atsamfunnsmedisinerne i kommunene ikke har tilfredsstillende tilgang til potensielt viktige informasjonskilder. Den typebarrierer mange støter på når informasjon skal innhentes, må møtes med spesielt tilpassede informasjonstjenester forsamfunnsmedisinerne.