Screening mot kreft

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Masseundersøkelser reduserer dødeligheten av kreft i bryst og livmorhals

    I dette nummer av Tidsskriftet finnes en artikkel av Tone Bjørge og medarbeidere om screening mot kreft (1). Detteer et meget aktuelt tema innen kreftomsorgen. De siste årene er man innen både det onkologiske og epidemiologiske miljøi økende grad blitt klar over at de store terapeutiske gjennombrudd lar vente på seg. Dette gjelder for en rekke av dehyppigste kreftsykdommene som brystkreft, lunge- og prostatakreft, samt kreft i fordøyelsesorganene. Samtidig er detvel kjent for de aller fleste kreftsykdommer at utbredelsen av sykdommen på diagnosetidspunktet er den faktor som isterkest grad påvirker prognosen (2). Etter hvert er derfor noe av oppmerksomheten flyttet i retning av forebygging avkreftsykdommer og ikke minst mot tidlig diagnostikk og forstadier til kreft. I Norge har det i ulike miljøer tidligerevært betydelig motstand mot screening både for kreft i livmorhalsen og brystkreft. Dette har nok medvirket til at vi ernoe sent ute med screeningprogrammer mot disse sykdommene.

    Det er imidlertid viktig å være klar over at screening av friske individer for ulike kreftsykdommer kan ha uheldigesider. Det gjelder forhold som falskt negative og falskt positive tester, samt kreft oppstått mellom screeningrundeneog kreftsykdom hos personer som velger ikke å møte opp til screening. Nøkkelordet her er kvalitetssikring med ensartetevaluering av hele screeningaktiviteten. Videre er det nok en bekymring for overbehandling av såkalte tidlig lesjonersom kanskje ikke ville gi manifest klinisk sykdom hos en del individer. Dette er best kjent for premaligne tilstander icervix uteri, hvor nyere data tyder på at de fleste såkalte in situ-lesjoner (CIN III), aldri vil utvikle seg tilinvasiv kreft (3). Utfordringen i dag er å fastslå hvilke lesjoner som har et aggressivt potensial.

    På den annen side er det meget godt dokumentert at screening med høy kvalitet i alle ledd mot kreft i bryst oglivmorhals reduserer dødeligheten betydelig. Siden 1995 har det pågått en landsdekkende screening mot kreft ilivmorhalsen, hvor alle kvinner i alderen 25-69 år enten spontant har fått tatt en celleprøve, eller har mottatt eninvitasjon til dette.

    Resultatene fra første runde i prøveprosjektet med mammografi (50-69 år) evalueres nå i Kreftregisteret og vilforeligge i løpet av våren 1999. Det foreligger allerede nå en kostnadsevaluering av prosjektet. Denne viser atkostnadene per sparte leveår er på om lag 30000 kroner under gitte forutsetninger (4). Prosjektet startet i 1995 ogskal etter Stortingets vedtak bli permanent i alle fylker. Det forventes at Agder-fylkene, Telemark, Troms og Finnmarkbegynner i inneværende år, samt at ytterligere fire fylker kommer i gang med planleggingen. Screening mot kreft itykktarm og endetarm er i gang i Oslo og Telemark som et pilotprosjekt, mens en eventuell screening mot prostatakrefter under vurdering av en nasjonal prosjektgruppe. Det er viktig å understreke at gjennomføring av storescreeningprogrammer krever spesiell kompetanse innen epidemiologi, prosjektledelse og ikke minst budsjettstyring.

    I dag er prosjektledelsen for alle disse fire screeningprogrammene forankret i Kreftregisteret. Signalene fraSosial- og helsedepartementet er at man fortsatt ønsker å samle alle screeningaktivitetene mot kreft i et nasjonaltscreeningsenter. En arbeidsgruppe vil bli nedsatt for å vurdere ulike aspekter rundt dette.

    Steinar Østerbø Thoresen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media