Aortaventilkirurgi hos eldre

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Aortafeil er langt den vanligste av de ervervede klaffefeil, spesielt i de nordiske land. I Norge opereres ca. 500pasienter hvert år og antallet synes å være noe økende. Det har vært en nedgang i antall operasjonstrengende yngrepasienter, men en økning i antall pasienter over 60 år. I dag er ca. halvparten av pasientene som opereres, over 70 år.Vi må derfor regne med at behovet for kirurgisk behandling av aortaklaffefeil vil øke ytterligere når "eldrebølgen"gjør seg gjeldende. Noen drastisk økning er det likevel ikke grunn til å forvente. Stenose i klaffeapparatet dominererhos ca. 75% av dem som opereres, insuffisiens hos ca. 25%. Hos ca. 30% har både stenose og insuffisiens hemodynamiskbetydning. Behandlingen består nesten alltid i å skifte ut den syke klaffen med en kunstig protese. Det forekommer dogen sjelden gang at klaffene kan repareres. Resultatene etter klaffeutskifting er meget gode og er godt dokumentert.

    I ressursknappe tider er det forståelig at man diskuterer hvorvidt kirurgi hos eldre er rett bruk av ressurser.Flere forfattere, bl.a. Wiseth og medarbeidere (1), har vist at resultatene er meget gode etter ventilimplantasjon ogsåhos eldre og at morbiditet, tidlig dødelighet og ressursbruk er om lag identisk hos pasienter over og under 70 år.Dette skyldes nok i det vesentlige en streng seleksjon av de eldre pasientene.

    I artikkelen fra Ullevål sykehus i dette nummer av Tidsskriftet (2) gis en kort fremstilling av de ulikeventiltyper. De krav som stilles til en ventil er: god hemodynamikk, lav trombogenitet og god holdbarhet. Ved valg aven mekanisk ventil får man tilfredsstilt det første og det siste kravet, men for å få en akseptabel lav tromboemboliskkomplikasjonsfrekvens må pasientene alltid antikoaguleres. Antikoagulasjonsbehandling byr på noen problemer hos alle,og problemene øker hos eldre (3). De biologiske ventiler har en så lav trombogenitet at antikoagulasjonsbehandling i defleste tilfeller er unødvendig og dessuten en helt akseptabel hemodynamikk (4). Holdbarheten er imidlertid begrenset.Nå har det vist seg at holdbarheten øker med alderen, slik at hos pasienter over 70 år vil risikoen for ventilskiftevære meget lav og hos pasienter over 80 år kan man i praksis se bort fra denne risikoen (5, 6). Ved de såkalte stentedebiologiske ventiler er enten en preparert klaff fra gris eller modellert perikard fra gris eller kalv sydd fast til enstent. Denne stenten er først kledd med et tøystoff, og til det hele er det festet en syring. Dette tar selvsagt en delplass slik at hvis man kan unngå denne stentmekanismen, vil man kunne få innsydd en noe større ventil i et ellerstrangt ostium. Det ble forventet at de såkalte stentfrie ventiler da ville få bedre hemodynamikk, og flere arbeider harvist at det synes å være tilfellet. I et randomisert materiale fra Italia (7) kunne man imidlertid ikke påvise noesignifikant forskjell. I arbeidet fra Ullevål sykehus (2) ble det heller ikke påvist noen forskjell i hemodynamikk. Deter også antydet at man kan forvente en bedre holdbarhet hos de stentløse ventiler. Man har imidlertid bare sju årsobservasjonstid på de mest anvendte av disse slik at det er for tidlig å si noe definitivt om holdbarheten. I praktisktalt alle publikasjoner kommer det frem at det medgår lengre tid for å implantere en stentfri ventil. Dette er en klarulempe. I materialet fra Ullevål (2) ser det imidlertid ikke ut som at dette har vært noe problem. Resultatene er forøvrig meget respektable.

    Enkelte hevder at det knapt er noen fordel for eldre pasienter å få implantert en biologisk ventil, idet de mener atden samlede komplikasjonsfrekvens er sammenliknbar ved bruk av mekanisk og biologisk ventil (Milano A, Guglielmi C, DeCarlo M, Barzaghi C, Borzoni G, Verunelli F et al. Foredrag ved VII International Symposium juni 1997, Sitges,Barcelona.) Langt de fleste sentre bruker likevel biologiske ventiler hos eldre.

    Ved Ullevål sykehus tok man i bruk biologiske hjerteventiler relativt sent, det må derfor foreligge en meget storerfaring ved bruk av mekaniske ventiler hos eldre. Det kunne vært nyttig og interessant å få høre om deres erfaringerogså på dette området.

    Olaf W. Levang

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media