Husker du...?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Julen er tid for ettertanke og refleksjon. Barndommens lukter og lyder kommer gjerne tilbake, og gode minner harhøysesong.

    Sjelden tenker vi på betydningen av hippocampusformasjonen som en forutsetning for slike juleminner. "Så integrerter hukommelsen i vår tilværelse at vi ikke skjenker den mange tanker. Det er først når en av hukommelsesfunksjonenesvikter at vi skjønner hvor viktige de er," skriver Per Andersen i en gjennomgang av hukommelsens organisasjon ogsubstrat (s. 4729).

    Som vanlig er det tilbakeblikkene som dominerer Tidsskriftets julenummer.

    Medisinske minner

    Middelalderen kan ingen minnes, og skriftlige kilder som kan belyse hvem som var helbredere i middelalderensTrondheim, finnes først fra midten av 1600-tallet (s. 4671). Fødselshjelpens historie er beskrevet i flere artikler idette nummeret. Det er 250 år siden den første tangforløsning i Norge, og over 150 år siden det første keisersnitt.Dessuten er det 150 år siden James Young Simpson presenterte sin berømte tang for første gang (s. 4630, 4648, 4657,4662).

    Den første operasjon for abdominalt aortaaneurisme ble utført i 1817, og utviklingen på dette området avspeilerviktige deler av den medisinske historie (s. 4644). Den første reflekshammer ble laget i 1888(s. 4666), og i detforrige århundre falt også tannverk inn under legenes ansvarsområde (s. 4691).

    Grufulle drap er dessverre ikke et nytt fenomen, og en beskrivelse av "Grünerløkmordet" fra 1898 forteller mye omendringer både i samfunn, presse og i Tidsskriftet for den del (s. 4678).

    Mange av våre lesere vil fortsatt huske forholdene under den annen verdenskrig. Sivert Svane gir en grundiggjennomgang av innsatsen til helse- og sosialarbeiderne i Finnmark under krigen (s. 4683, 4687).

    Som vanlig rettes også blikket utover landets grenser. Vi blir kjent med Jevgenij Botkin, som var den russisketsarens livlege (s. 4697), og Aleksandr Borodin, som både var lege og komponist (s. 4693). Musikk og medisin forenesdessuten i artikkelen om Clara og Robert Schumann og Johannes Brahms (s. 4700). Forholdet mellom medisin og litteraturdrøftes i artiklene om Agnar Mykles morsrelasjon (s. 4709), , Henrik Ibsens En folkefiende (s. 4718) og dentyske dikteren Heinrich von Kleists beskrivelse av menneskets natur (s. 4715).

    Det kontrollerte kliniske forsøk feirer på en måte både 100-årsjubileum og 50-årsjubileum i år (s. 4635), og så velsynet på "kvinnelighet" (s. 4753) som sammenhengen mellom vin og helse (s. 4758) har endret seg betydelig gjennomtidene.

    Medisinske museer er institusjoner som ikke bare tar vare på medisinske minner og gjenstander, men også setter denmedisinske utvikling inn i en større historisk sammenheng (s. 4798, 4801). Mens det finnes museer for de flesteandre samfunnsområder her i landet, har myndighetene foreløpig ikke prioritert et nasjonalt medisinsk museum. En avForsvarsmuseets oppgaver er å opprettholde og styrke forsvarsviljen i folket, og et nasjonalt medisinsk museum kunne påsamme måte være med på å øke forståelsen for et godt offentlig helsevesen. Presset mot det offentlige helsevesen iNorge er nemlig økende, og en manglende kjennskap til historien kan være med på å svekke grunnlaget for det offentligehelsevesen i fremtiden.

    En gjennomgang av siste års medisinske begivenheter er nytt i Tidsskriftets spalter (s. 4793). Her settesredaktørens skrøpelige hukommelse direkte opp mot leserens. Det er ganske sikkert forskjellige ting som huskes, og ikkeminst kan hendelsene fortolkes ulikt.

    Kan ubehagelige minner fjernes?

    "I Politiken gælder det paa visse Punkter ikke at have for god en Hukommelse," skrev den danske politiker og juristA.F. Krieger (1817-93). Evne til å rydde i hukommelsen kommer nok godt med også på andre områder.

    Både "persepsjon uten ytre stimulus", som var Georg H. Monrad-Krohns (1884-1964) definisjon av hallusinasjoner (s.4738), og fortrenging av uønskede minner faller inn under legers interesseområde. Sigmund Freuds idé om at ubehageligeerindringer kan fjernes fra hukommelsen, kan imidlertid ikke bekreftes av dagens neurovitenskap (s. 4734). I de 100årene som er gått siden Freud formulerte sine psykoanalytiske teorier, har for øvrig psykoanalysen utviklet segbetydelig (s. 4746).

    La oss unne oss den glede det kan være å dyrke de gode minner - og derved i hvert fall holde de dårlige lengerunna.

    Magne Nylenna

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media