Norske leger i krig?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Selv om NATO har vedtatt å utsette bombingen av serbiske stillinger i Kosovo, kan det for første gang bli aktueltfor norske leger å delta i en angrepskrig. Regjeringen har bestemt å stille norske styrker til disposisjon for NATO iKosovo-konflikten, og det kan derfor også komme forespørsel til norske leger om å delta i styrken. Norske leger hararbeidet i krigsområder tidligere, men da med et helt annet mandat. I tillegg til fredsbevarende innsats i FN-styrkerhar mange leger arbeidet for ulike humanitære hjelpeorganisasjoner. Felles for de fleste av disse organisasjonene er atde bygger på de klassiske humanitære prinsipper. Nøytralitet, upartiskhet og politisk uavhengighet er viktigeforutsetninger for arbeidet.

    Nøytralitetsprinsippet er svært vanskelig å etterleve i mange av våre dagers kompliserte interne konflikter, og noenhjelpeorganisasjoner har forlatt dette prinsippet. Men for mange leger er fortsatt det humanitære imperativdrivkraften, og vi ønsker å hjelpe befolkningsgrupper i fare, uavhengig av politikk, ideologi, religion, rase elleretnisk tilhørighet.

    Upartiskhet bør være et fundamentalt og ufravikelig prinsipp i humanitært arbeid. Å delta aktivt i en angrepskrigvil være å bryte klart med slike prinsipper. Vi kan derfor ikke som leger dekke oss bak humanitære prinsipper hvis vivelger å delta i en norsk NATO-styrke i Kosovo. Vi kan heller ikke kalle oppdraget fredsbevarende. I tillegg villegeoppgavene primært være rettet mot militært personell, ikke mot sivilbefolkningen.

    Kan det likevel være forsvarlig å delta i en slik styrke? Vi står her overfor etiske vurderinger som hver enkeltlege selv må foreta. Mange av oss vil akseptere å delta i en ren forsvarskrig på norsk territorium. De fleste norskeleger er disponible for det norske forsvaret og har allerede foretatt en etisk vurdering. Når det gjelder NATOs planeri den pågående konflikten i Kosovo, er det ikke snakk om forsvar i tradisjonell forstand. Likevel vil noen kunne hevdeat et NATO-angrep i Kosovo dreier seg om et mulig forsvar av sivilbefolkningen og deres grunnleggendemenneskerettigheter. Krigen vil ha som mål å forhindre et styresett som medfører ekstrem voldsbruk overfor uskyldigemennesker. Kan vi derfor snakke om en rettferdig krig som vi bør støtte opp om?

    Krig er for noen en prinsipielt uakseptabel løsning. Andre ser militær inngripen som aller siste utvei. De kritiskespørsmål blir om det finnes et reelt håp om en fredelig løsning, hvor lang tid og hvor mye lidelse som ligger forut foren slik løsning og hvor sannsynlig det er at et NATO-angrep vil oppnå målsettingen om å få en slutt på overgrepene.

    Selv om hjelpearbeidere ofte dekker seg bak nøytralitetsprinsippet i det meste av sitt arbeid, har mange nettoppopplevd et behov for at verdenssamfunnet skal gripe militært inn i konflikter for å sikre sivilbefolkningengrunnleggende menneskerettigheter. Da Kabilas styrker høsten 1996 hindret adgangen til store flyktningleirer i detøstlige Kongo, krevde blant annet Leger uten grenser aktiv handling fra en internasjonal FN-styrke for å sikrehumanitære korridorer, selv om et slikt initiativ kunne føre til kamphandlinger. Under folkemordet i Rwanda i 1994 varflere hjelpearbeidere sjokkerte vitner til nedslakting av hele befolkningsgrupper. Det internasjonale samfunnet grepikke inn, selv etter intens oppfordring. I disse tilfellene tenkte man at de militære styrkene ikke aktivt skulleangripe en av partene, men direkte sikre sivilbefolkningen mot overgrep ved sin tilstedeværelse og utøvelse avkontroll. I Kosovo blir situasjonen en annen. Den internasjonale styrken planlegger direkte angrep mot serbiskestillinger for på den måten å presse Milosevic til tilbaketrekning, noe som igjen vil sikre sivilbefolkningen. NATOsinitiativ befinner seg derfor i et grenseland som gjør de etiske vurderingene for oss leger enda vanskeligere.

    Morten Rostrup

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media