For mange legger inn for få (og gale) pacemakere

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Torstein Gundersen viser i dette nummer av Tidsskriftet at atriepacing kan gjennomføres uten større problemer, og aten slik behandling sannsynligvis bedrer pasientens prognose og er kostnadseffektiv (1).

    Pacemakerbehandlingen i Norge er svært spesiell. Vi er det land i Europa som legger inn færrest pacemakere persenter, og vi har en enorm variasjon i antall pacemakerinnleggelser per million innbyggere mellom de enkelte fylker,fra 112 til 340, i gjennomsnitt 247 (2). Til sammenlikning legger man i Danmark inn over 300 pacemakere per million, ogi Sverige nesten 400 per million. Behovet for pacemakerbehandling må formodes å være likt i de nordiske landene, ogindikasjonsstillingen er sannsynligvis den samme. Er diagnostikken så variabel, eller er indikasjonsstillingen forstreng enkelte steder?

    Nyere studier (3) og metaanalyser (4) viser at fysiologisk pacing, det vil si at man ivaretar atrioventrikulærsynkronisering, er vesentlig for pasientenes mortalitet og morbiditet, og at slik pacemakerbehandling også er godhelseøkonomi. Sutton & Bourgeois (4) viser at "besparelsen" ved å benytte en ventrikkelpacemaker istedenfor fysiologiskpacing ved bevart atriefunksjon, er tapt i løpet av tre år. Analysen antyder at fysiologisk pacing gir en besparelse påover 50% over ti år for syk sinusknute-syndrom og atrioventrikulært blokk hvis man tar med de totale helseutgifter forpasientene. Ti årsmortaliteten går ned 20-30%, mens hyppigheten av alvorlig hjertesvikt halveres. Alvorligfunksjonsnedsettelse (slag etc.) reduseres med over 70%, antakeligvis på grunn av den betydelig økte hyppigheten avatrieflimmer ved bruk av ventrikkelpacing. Andersen og medarbeidere (3) viste en relativ risiko for kroniskatrieflimmer på 0,35 for atriepacing ved syk sinusknute-syndrom i forhold til ventrikkelpacing.

    I Norge får fremdeles 40% av pacemakerpasientene ventrikkelpacing (2). Ved sykehus der man legger inn under 20pacemakere per år, legger man i gjennomsnitt bare inn 40% fysiologiske pacemakere, og ved enkelte av de minstesykehusene legger man kun inn ventrikkelpacemakere, noe som ikke er akseptabelt i dag. Det er neppe behov for dennetypen pacemaker hos mer enn 15-20% av pasientene. De større sentre i Norge og i "land det er naturlig å sammenlikne ossmed" benytter fysiologisk pacing hos godt over 70% av pasientene.

    Innleggelse av midlertidig pacemakerelektrode er en øyeblikkelig hjelp-prosedyre, en permanent pacemakerinnleggelseer ikke det. Pacemakerne blir stadig mer kompliserte (og smarte), og innleggelse krever i dag mer erfaring. Man børlegge inn minst 50 til 100 pacemakere i året om sykehuset skal følge de gjennomarbeidede anbefalingene fra NorthAmerican Society of Pacing and Electrophysiology (NASPE) (5). Hver operatør bør dessuten ha et rimelig antall per årfor å opprettholde rutinen. I Norge er det bare ved seks av de 34 sykehusene der man legger inn pacemakere at manlegger inn 50 pacemakere eller mer per år. Det er derfor et sterkt behov for en sentralisering av denne aktiviteten.Antakelig bør man ikke legge inn pacemakere ved mer enn ett sykehusper fylke, og fylker bør samarbeide dersombefolkningsgrunnlaget tilsier det. En slik utvikling er allerede i gang enkelte steder. Sykehusene bør også ha erfaringmed og utstyr for undersøkelse av pacemakere fra de største leverandørene, ettersom befolkningen nå er mer påflyttefot.

    En sentral oversikt over pacemakeraktiviteten er viktig, og Dansk Pacemaker Register har opp gjennom årenedemonstrert nytten av dette i kvalitetssikringen av pacemakeraktiviteten (6) og oppfølging av det utstyr (pacemakere ogelektroder) som brukes. Norsk Cardiologisk Selskap og deres arbeidsgruppe for elektrofysiologi og pacing har besluttetå opprette Norsk Pacemakerregister, som skal være et individuelt register over alle pacemakerpasienter. Datatilsynethar gitt konsesjon for registeret, og dataprogram for sykehusene er ute til testing. Registeret vil bli en fortsettelseav de årlige pacemakerstatistikkene. Det vil bli lokalisert til Ullevål sykehus, og ha en styringsgruppe medrepresentanter fra alle regionsykehusene. Registeret vil, når det er fullt utbygd, fungere som et sentraltsikkerhetsnett for pacemakerpasientene. Det vil varsle hvis noen faller ut av kontrollsystemet, og vil kunnesammenlikne pacemakerbruken med internasjonalt etablerte retningslinjer.

    Eivind S. Platou

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media