Tidsskriftet avslutter i dette nummer artikkelserien om kosthold og helse (1-3). Mat som medisin kan innebære bådeendring av risiko for og behandling av sykdom. Som på andre områder, er det ingen som med sikkerhet kan angi detoptimale matinntak, verken når det gjelder mengde eller type mat.
Ved oppstått sykdom kan mat være medisin på flere måter. Skjørbuk og struma kan kureres ved å tilføre de stoffer somkroppen mangler. Maten kan også tilføre kroppen næringsmidler som styrker den generelle motstandskraft. Slikebetraktninger lå bak den sterke vektlegging av kostholdet ved tuberkulosesanatoriene i begynnelsen av dette århundret.Fjerning av en eller flere kostholdskomponenter vil kunne holde matvareallergier i sjakk.
Når det gjelder livslengde, er det neppe nødvendig å minne om matens betydning for kortsiktig overlevelse. Hvis manimidlertid har tatt vare på det basale energibehov og unngått matvareallergier og mangelsykdommer, kommer man etterhvert opp i mer uklare problemstillinger når det gjelder mat som medisin. Den lange levetid blant japanere (4) ogSyvende dags adventister (5) kan trolig i all hovedsak tilskrives et grunnkosthold som ikke inkluderer mye fett ogprotein fra dyr. Vår egen erfaring fra den annen verdenskrig viste at kostholdsendringer gav raskt innsettende fall idødeligheten av hjerte- og karsykdom (6). En kostholdsstudie i Frankrike viste at en endring til kreternes kostholdmåtte avbrytes fordi den viste større gevinst for infarktpasienter enn dagens behandling med statiner (7). Mangeaktører innen forebyggende medisin mener også å tilskrive den dramatiske nedgang i hjerte- og kardødeligheten sidenmidten av 1970-årene (4) de kostholdsendringer som har skjedd i samme tidsperiode.
Til tross for denne kunnskapen om kostholdets betydning for å oppnå et lengre liv, velger de fleste en annen kost.Den mulige fremtidige økning i antall leveår kommer i konflikt med andre verdier. Å forlenge et allerede potensieltlangt liv blir ikke sett på som en udiskutabelt positiv verdi. Biskop i Nord-Hålogaland Ola Steinholt formulerte detteslik: "Hva som er riktig og hva som er det gode liv, henger nøye sammen med et verdisyn, et syn på hva et menneske erog skal være. Ja, det henger sammen med et syn på hva livet er, altså med et livssyn" (8).
Selv om den enkelte setter livskvalitet her og nå høyt, er det få som med overlegg ønsker å avkorte sin livslengde.Tidligere nevnte befolkningsgrupper med lang forventet levetid er i den heldige situasjon at den enkelte opplever denlivsforlengende kost som smakfull. Selv er jeg vokst opp med et kosthold som trolig vil gi meg et lengre liv samtidigmed at jeg kan spise det jeg liker best. En saftig biff er for meg så lite attraktiv at kun tvingende nødvendigesosiale grunner kan få meg til å spise den. For andre er det bare kroppen som ev. tar skade mens sinnet kan nå de storekulinariske nytelsesnivåer.
Dagens høye forbruk av fabrikkfremstilte matvarer gir en viss mulighet for å påvirke helse- og leveutsikter uten åtrue den enkeltes livskvalitet. Innføringen av lettmelken i Norge er et eksempel på et slikt vellykket tiltak.Helmelksforbruket har gått ned, og tidligere helmelkselskere velger nok nå lettmelk også på grunn av smaksopplevelsen.Matvareprodusentene har kontroll over innholdet av vitaminer, mineraler, salt, fett og proteintype. Små endringer i enpopulær matvare, vil kunne resultere i vesentlige konsekvenser for folkehelsen uten at det krever et bevisst valg hosden enkelte. Norske leger bør støtte initiativer på dette området.
Det er likevel i møtet med den enkelte person eller familie at den største utfordring ligger. Legen har en viktigrådgiverrolle når et livslangt familiekosthold skal etableres eller endres. Varsomhet og respekt for den enkelteslivsstil må kombineres med riktig informasjon om hva som vil kunne påvirke vedkommendes leveutsikter og fysiske helse.Utfordringen blir ikke mindre av at legen opererer i et landskap preget av en nesten uoverkommelig vitenskapelig ogpopulærvitenskapelig kostholdsinformasjon av meget varierende kvalitet, en dags- og ukepresse som ikke forstårforskjellen på vesentlige og uvesentlige kostholdsråd og ikke minst mer eller mindre seriøse selvutnevnte"kostholdseksperter".
Uttrykket "Spis gulrøtter mens det ennå er sunt" er et symbol på den maktesløsheten mange mennesker føler overforinformasjonen om mat som medisin. Dette er sørgelig all den tid det finnes solid dokumentasjon på hvilket grunnkostholdsom gir den beste fysiske helse. Om det oppleves som en akseptabel livskvalitet, er en annen sak. Men det ser dasannelig ut til at folk på Kreta ikke har et så traurig liv!
Vinjar Fønnebø