Folkehelsearbeid og folkehelse ved en ny storflyplass

Smith A, Holmsen E Om forfatterne
Artikkel

Sammendrag


Stortingsvedtaket i oktober 1992 om utbygging av Gardermoen som ny hovedflyplass medførte store konsekvenser for beboere, lokalsamfunn og kommuner i området rundt flyplassen. For samfunnsmedisinere ble avgjørelsen en sjeldent stor utfordring hva angikk myndighetsutøvelse, planlegging av helsetjenester og dokumentasjon av trusler mot befolkningens helse. I de seks årene som er gått siden vedtaket, har man fått demonstrert hvordan hensynet til miljøvern og miljørettet helsevern kan innebære forskjellige konklusjoner når avgjørelser skal tas. Lokale helsemyndigheters syn ble ikke tatt hensyn til av den statlige forvaltning i spørsmål om utredning av støyspredning. Næringsmiddeltilsynet kom for sent inn i planleggingen av terminalbygningen, og vertskommunens kommunelege I møtte motstand mot sine synspunkter på samordning av legevakttjeneste, ambulansetjeneste og smittevern ved flyplassen.

Befolkningsundersøkelser gjort før og under utbyggingen viste at de som måtte flytte som følge av denne, kom dårlig ut med hensyn til antall rapporterte sykdommer, generell egenvurdering av helsen, utbredte smerter og psykiske plager.

Anbefalte artikler