Artikkel
Sammendrag
I retningslinjer for behandling av hyperlipidemi og mild hypertensjon er det brukt absolutt risiko for sykdom over deneste fem eller ti år som rettesnor for å bedømme hvem som bør få medikamentell behandling. Bruk av absolutt risiko ermest fornuftig hos middelaldrende individer. Fordi alder i seg selv gir en svær økning i risiko, vil bruk av absoluttrisiko som kriterium for behandling føre til at behandling blir mer aktuelt jo eldre man er. Denne fremgangsmåten erdyr og står i strid med den vanlige oppfatningen i vårt samfunn om at det er mer verdifullt å forebygge sykdom og dødtidlig enn sent. Bruk av absolutt risiko er også problematisk hos yngre personer. F.eks. har en ung mann med familiærhyperkolesterolemi en meget lav absolutt risiko for død, men hans relative risiko er mangedoblet. Slike pasienter vilalltid bli behandlet i dag, fordi konsekvensen av død i denne alderen er enorm. Et annet problem er at absolutt risikoikke tar hensyn til at risikoenfor aterosklerose kumuleres over tid. Korttidsstudier av medikamentelle intervensjonerforteller oss lite om effekten av behandlingen over flere tiår. I fremtiden vil ikke-invasive metoder for å måleaterosklerose og serummarkører av risiko kunne hjelpe oss til å skreddersy behandlingen bedre og rette den mothøyrisikopersoner i større grad enn vi gjør i dag.