Forebygger solfaktorkremer hudkreft?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra solen er en viktig årsak til hudkreft. Intermitterende soleksponering medhøy intensitet og gjentatte solforbrenninger disponerer for utvikling av malignt melanom, slik Moan (1) og Helsing (2)har redegjort for i Tidsskriftet. For basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom synes akkumulert soleksponering åspille en større rolle (3). Størst karsinogen effekt har den kortbølgede delen av UV-strålingen som når jordoverflaten(UV-B), men langbølget UV-stråling (UV-A) kan ha betydning ved malignt melanom (1). Alle de tre nevnte hudkreftformenehar en økende insidens i Norge (4) og andre vestlige land. Spesielt bekymringsfull er utviklingen for malignt melanom,som har høy metastaseringsfrekvens og letalitet ved lesjoner over en viss tykkelse.

    Solbeskyttende tiltak er derfor viktige i arbeidet for å forebygge hudkreft. Det er ønskelig at man unngåroverdreven soling, unngår soling midt på dagen da UV-strålingen er på det mest intense, og benytter klær og hatter isolbeskyttende øyemed. Dette er av særlig betydning for personer med lys hudtype, spesielt hvis de har nære slektningersom har hatt malignt melanom. Vaner er imidlertid vanskelige å påvirke. Mye av det forebyggende arbeidet mot hudkreft,bl.a. i regi av Den Norske Kreftforening, har derfor vært rettet inn på å øke bruken av solbeskyttende kremer, såkaltesolfaktorkremer.

    Solfaktorkremer inneholder kjemiske stoffer (solfilterstoffer) som er i stand til å absorbere UV-bestråling. Angittsolfaktor henspiller på produktets evne til å forlenge den tid det tar før UV-stråling gir erytem i huden. Bredholt ogmedarbeidere (5) gir i dette nummer av Tidsskriftet en kort omtale av UV-bestrålingens fysikk og solfaktorkremers kjemisamt en oversikt over egne forskningsresultater vedrørende solfilterstoffers stabilitet under bestråling. Deresundersøkelser viser at solfilterstoffer nedbrytes ved in vitro UV-bestråling og dermed mister noe av sin solbeskyttendeeffekt. Selv om implikasjonene av in vitro-studier alltid er usikre, støtter disse resultatene anbefalinger om å gjentasmøring med solfaktorkrem tilstrekkelig ofte når man er ute i solen.

    Solfaktorkremer forebygger solforbrenning effektivt, men forebygger de hudkreft? Av praktiske og delvis etiskegrunner er det vanskelig å gjennomføre prospektive, kontrollerte studier som kan gi et sikkert svar på dettespørsmålet. Det foreligger imidlertid en stor mengde kliniske, epidemiologiske og eksperimentelle forskningsdata somklart indikerer at bruk av solfaktorkrem kan forebygge hudkreft (6). Indikasjonene er sterkere for basalcellekarsinomog plateepitelkarsinom enn for malignt melanom. Man bør benytte solfaktorkremer med høy faktor og som beskytter motbåde UV-B- og UV-A-stråling.

    Solforbrenning er i prinsippet et erytem fremkalt av fototoksiske reaksjoner og reaktive oksygenforbindelser ihuden. UV-stråling forårsaker DNA-skader i epidermale celler, blant annet danning av pyrimidin-dimerer. Slike skaderoppstår allerede ved suberytemogene UV-doser og kan, dersom de ikke blir reparert, føre til mutasjoner og utvikling avkreft (3, 7).

    Langvarig immunsuppressiv medikamentell behandling disponerer for hudkreft, spesielt plateepitelkarsinom (8), ogimmunapparatet synes å spille en viktig rolle i å hindre utvikling av hudkreft (3). UV-stråling indusererimmunsuppresjon. Eksperimentelt reduserer UV-stråling antall langerhanske celler i huden, reduserer cellulær immunitetog øker toleransen overfor transplanterte tumorceller (3, 6).

    Alle de nevnte UV-induserte forandringene i hud og immunapparat begrenses signifikant av solfaktorkremer, både imenneskehud og i dyrehud, og oppståtte forandringer blir til dels reversert ved bruk av slike kremer (6). Solfaktorkremer vist å beskytte mot UV-indusert hudkreft i museforsøk og UV-induserte premaligne solare keratoser hos mennesker(6).

    Solfaktorkremer beskytter i tillegg mot UV-induserte benigne kliniske hudforandringer (økt rynkedanning, reduserthudelastisitet) så vel som mot histologiske endringer (solar elastose, epidermal hyperplasi) (6).

    Det er reist spørsmål om bruk av solfaktorkrem som bare beskytter mot UV-B-stråling, kan gi økt eksponering forUV-A-stråling og andre potensielt skadelige bølgekvaliteter (1, 9). Det er en viss usikkerhet omkring hvilke egenskapernedbrytningsprodukter fra solfilterstoffene kan ha (5). Noen rapporter har antydet at bruk av solfaktorkremer ikke harnoen effekt på forekomsten av hudkreft, ja at dette kan øke risikoen (1, 9). Slike undersøkelser har fått en vissoppmerksomhet i pressen. Undersøkelsene bygger imidlertid på usikre antakelser, de har viktige metodologiske svakheterog resultatene er lite overbevisende veid opp mot de mange vitenskapelige indikasjoner som går i motsatt retning(6).

    Det forebyggende arbeidet mot hudkreft må omfatte langt mer enn informasjon om soling, solvaner og solbeskyttelse.Tiltak for tidlig diagnostisering og behandling av hudkreft, slik Selvåg og medarbeidere (10) har omtalt iTidsskriftet, er også viktig. Fra et dermatologisk synspunkt er det ønskelig at moter, klesbruk og livsvaner utviklerseg slik at huden i mindre grad blir soleksponert.

    Sol skaper glede, og soling har mange positive helsemessige effekter. Forebyggende tiltak mot hudkreft må bygge pånøktern vurdering av tilgjengelig og relevant forskning. La derfor budskapet for sommeren bli: Sol deg med fornuft,unngå overdreven soling og bruk solfaktorkrem som beskytter mot både UV-B- og UV-A-stråling tilstrekkelig ofte. Godsommer!

    Petter Jensen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media