Arbeidsmiljøets betydning for folks helse

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Offentlig statistikk fanger bare opp en liten del av all arbeidsbetinget sykdom. I en artikkel i dette nummer avTidsskriftet anslår bedriftshelsetjenesten ved SAS, på grunnlag av egne registreringer, at ikke mer enn 3-4% av det somskulle vært meldt til Arbeidstilsynet, blir meldt (1).

    Vår offentlige statistikk bygger på legers meldinger om yrkessykdommer og på arbeidsgiveres meldinger omyrkesskader. Legenes meldeplikt er hjemlet i arbeidsmiljølovens §22, hvor det heter: "Enhver lege som gjennom sittarbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av ... sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerensarbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding til Arbeidstilsynet." Det er det år om annet bare et fåtall av alle norskeleger som gjør. Den dårlige oppslutningen om meldeplikten skyldes blant annet dårlig kjennskap til meldeplikten, etkomplisert meldeskjema og lite tilbakemelding til legene.

    Hvert år meldes det ca. 2500 tilfeller av yrkessykdom og 30000 tilfeller av yrkesskade. Dette er mye mindre enn detsom meldes i våre naboland. I Danmark, som har regler som likner våre, meldes det årlig ca. 15000 tilfeller bare avyrkessykdom.

    Arbeidstilsynet har gjennom årene lagt ned et betydelig arbeid for å bedre tilmeldingen, så langt uten særligeffekt. Til tross for dette legger myndighetene de offentlige tallene til grunn i sin planlegging. Som eksempel kannevnes at også Arbeidstilsynet har brukt statistikken både som mål på effekten av sitt arbeid og dels som rettesnor forhvor innsatsen bør prioriteres.

    Hvis man bruker denne statistikken, får man inntrykk av at arbeidsmiljøet har liten betydning for folkehelsen, ogden nåværende moderate interessen for arbeidsmiljøtiltak blir dermed forståelig.

    Dette er ekstra synd, fordi arbeidslivet er en arena hvor forebyggende arbeid skulle ha gode vilkår. Vi har en egenlov, arbeidsmiljøloven, som regulerer forholdene, og det finnes en egen statlig etat som har som oppgave å følge opp atlovens bestemmelser blir fulgt. Arbeidsgivere og arbeidstakere er vel organisert, også til å forhandle omarbeidsmiljøspørsmål. Det er dokumentert at godt arbeidsmiljø gir økt produktivitet og dermed bedret konkurranseevne(2). Vi har til og med bygd opp en egen gren av primærhelsetjenesten for å ta seg av forebyggende helsearbeid iarbeidslivet. Dermed er vi vel forberedt om vi ville satse sterkere på arbeidsmiljøtiltak.

    Lov om yrkesskadeforsikring ble innført i 1990. Det er en obligatorisk forsikringsordning for arbeidsgivere som skaldekke helseskader i arbeidslivet. Slike helseskader blir i dag sett på som produksjonskostnader som bedriftene skaldekke økonomisk, men den lave oppmerksomheten omkring slike skader fører til at en stor del av pasientene som haryrkesbetingede lidelser ikke får den erstatning de har krav på (3, 4). Det er altså gode grunner til å få arbeidslivetsbetydning for folkehelsen bedre belyst.

    Dagens meldesystem fanger til en viss grad opp lidelser som kan utløse økonomisk kompensasjon, men i liten gradlidelser som ikke gjør det. Liknende erfaringer har man i flere andre land. I vårt land gir ikke belastningslidelserrett til yrkesskadeerstatning, og de blir derfor i svært liten grad meldt, til tross for at Arbeidstilsynet oppfordrertil det.

    Dette er en stor sykdomsgruppe, og det er gode grunner til å anta at arbeidslivet spiller en vesentlig rolle forforekomst og forløp. Det er også holdepunkter for at en del av belastningslidelsene kunne vært forebygd gjennom tiltaki arbeidslivet (5).

    Et godt anslag over arbeidsmiljøets betydning for folks helse vil vi ikke kunne få gjennom det offentligemeldesystemet vi har i dag. Artikkelen fra bedriftshelsetjenesten i SAS viser at et relativt enkelt registreringssystemkan fungere bra. Arbeidstilsynet kunne utnytte det ved for eksempel å alliere seg med noen "fyrtårnbedrifter" isentrale bransjer og derigjennom få et bedre bilde av situasjonen.

    Meldesystemer hvor man engasjerer spesielt interesserte leger har vist seg å fungere bra. I England har man siden1989 hatt et landsdekkende meldesystem for arbeidsrelaterte hud- og lungesykdommer. Dette baserer seg på frivilligtilmelding fra bedriftsleger og spesialister i hud- og lungesykdommer. I Oslo ble det gjennomført et prøveprosjekt i1994 og 1995 etter modell av det britiske systemet. Erfaringene er nettopp oppsummert, og konklusjonen er positiv(6).

    Håkon Lasse Leira

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media