Har du noe å skjule?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Muligheten for interessekonflikter mellom legene og de som fremstiller legemidler har vært erkjent fra de tidligstetider. Allerede på 1200-tallet utstedte den tysk-romerske keiser Fredrik 2. en forordning om apotekvesenet på Siciliasom forutsatte et klart skille mellom de to partene.

    I årene som er gått, har legemiddelindustrien utviklet seg på en ganske annen måte enn helsevesenet for øvrig. Etteren lang periode med internasjonalisering skjer det nå dramatiske endringer i den farmasøytiske industri i form avfusjoner og interne omorganiseringer. Aktørene blir færre og betydelig større, til dels blant de største multinasjonaleindustrikonserner i verden. Varespekteret omfatter ikke lenger bare legemidler, men dessuten andre produkter, tjenesterav ulikt slag og etter hvert også kunnskap og informasjon.

    Forskning og utvikling av nye legemidler er fortsatt legemiddelindustriens fanesak, men det største økonomiskevekstpotensial i bransjen ligger i å rasjonalisere produksjonen og i å videreutvikle markedsføringen (1). Vi må altsåvære forberedt på at markedsføringen av legemidler vil intensiveres, og at forholdet mellom legene oglegemiddelindustrien kan bli enda mer komplisert enn det er i dag.

    For en bransje med en årlig omsetning på 8,5 milliarder kroner her i landet, er det både legitimt og nødvendig åmarkedsføre sine produkter. Og for legene er det viktig å være oppdatert og vite hvilke medikamentellebehandlingsmuligheter som finnes. Spørsmålet blir hvordan markedsføringen av legemidler foregår og på hvilket grunnlaglegene tar sine forskrivningsbeslutninger. Som det fremgår av flere artikler i dette nummer av Tidsskriftet er dette etområde med mange etiske utfordringer (2-4).

    Legemiddelreklamen reguleres av egne forskrifter (5). Dessuten er det utarbeidet veiledende retningslinjer forsamarbeid mellom legene og den farmasøytiske industri (6). Disse retningslinjene bygger på et "godt, åpent ogtillitsfullt forhold" mellom partene (6). Åpenhet er en basal forutsetning. Første bud er at enkeltleger eller grupperav leger aldri skal motta goder eller inngå avtaler med legemiddelindustrien som ikke tåler full åpenhet. Dessverre erdet grunn til å tro at det skjer ting på dette området som aktørene ikke uten videre vil være med på å dele medkolleger og offentlighet. Om vi selv ikke klarer å avdekke slike forhold, skal vi være takknemlige for den bistandpressen og andre yter ved å skape åpenhet. Intet å skjule, må være det eneste og umiddelbare mål.

    I neste omgang må de interaksjoner som finnes, drøftes og veies opp mot den praksis som eksisterer på andresamfunnsområder og de særlige aktsomhetskrav som må gjelde for legers virksomhet. Den muligheten for utilbørligpåvirkning som ligger i gavmildhet og generøs traktering er på ingen måte enestående for legemiddelindustrien, uten atdet gjør situasjonen enklere. Det finnes temmelig klare retningslinjer for hva som er akseptabelt og hva som ikke erakseptabelt. Dersom den enkelte lege - og legemiddelindustrien, for her er det to parter - ikke klarer å etterlevedisse, må andre ta affære. Et særlig ansvar påhviler de ledende autoriteter i vårt helsevesen, både i akademiet, detoffentlige helsevesen og i Legeforeningen. Og dersom vi ikke makter å holde orden i egne rekker, vil sanksjoner utenfraikke være til å unngå.

    Troverdighet på dette området er en forutsetning for allmenn tillit til legestanden - og til legemiddelindustrien,for den del.

    I Tidsskriftet ser vi dette som en av de viktigste etiske utfordringer i tiden som kommer. Vi tilbyr spalteplassbåde for offentliggjøring av den samhandling mellom leger og legemiddelindustri som finner sted, og for diskusjon avhvor grensene bør gå.

    Magne Nylenna

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media