Artikkel
Sammendrag
Adenosin består av en ribosedel og en purinring, og binder seg til spesifikke reseptorer på cellemembranen. Reseptoreneer koblet til G-proteiner og videre til en rekke ulike intracellulære effektorsystemer. Adenosin er en kardilatator somproduseres når det er et misforhold mellom energitilførselen til et organ og organets energikrav, og det dannes da vianedbryting av adenosintrifosfat. Derved kobles organets metabolisme og lokal blodtilførsel (metabolsk karregulering). Itillegg til kardilatasjon har adenosin en rekke elektrofysiologiske, kardioprotektive, metabolske ogantiinflammatoriske egenskaper. Adenosin blir raskt nedbrutt i blod og interstitiell væske. Den korte halveringstidenbegrenser klinisk bruk av adenosin. Imidlertid er det flere ulike måter å øke interstitiell konsentrasjon av adenosinpå. I dag brukes adenosin og adenosinpotenserende substanser for å terminere supraventrikulære takykardier, for åindusere koronar iskemi hos pasienter som ikke kan belastes, og for å redusere iskemi/reperfusjonsskade i hjertet.Koffein og andre metylxantiner er adenosinreseptorantagonister. Dette forklarer mange av de farmakologiske effektene avdisse stoffene.