Livet er mer

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Every day do some reading or work apart from your profession
    Sir William Osler

    "Humanities in medicine" er et begrep som omfatter de humanistiske fag, som litteratur, historie og kunst, og denplass de har i medisinsk utdanning og praksis. Legekunst har alltid vært nær knyttet til filosofi og etikk, men desenere år er diskusjonen om den plass humanistiske fag og i særdeleshet kulturelle aktiviteter har og bør ha imedisinen, blitt aktualisert. Disse fagenes beskjedne plass i medisinerutdanningen her i landet drøftes i dette nummerav Tidsskriftet (1). Er det rimelig at det brukes tid og krefter på slikt i en situasjon der medisinstudenter og legerikke makter å holde tritt med den økende biomedisinske kunnskapsmengde?

    Selve kjernen i god, klinisk medisin består i å lytte til pasienten, å fortolke og forstå hans eller hennessituasjon og problemer. Å tolke pasientenes verbale og ikke-verbale budskap, deres symptomer og tegn, og å skape enslags helhet av de mange detaljer som observeres, er utgangspunktet for enhver diagnostisk prosess.Fortolkningsverktøyet minner om metodene som benyttes i humanistiske fag, og selve prosessen om den tilnærming vi hartil kunstneriske opplevelser. Å lytte til en pasient kan på mange måter sammenliknes med å lese en fortelling eller enbok (2).

    I tillegg til den innsikt de humanistiske fag gir om enkeltmenneskers liv og levnet, formidler de også forståelse avde sammenhenger pasienter - og leger - lever og fungerer i. Syn for mellommenneskelige relasjoner, familiedynamikk ogsamfunnsforhold er viktig både for pasientbehandling og for utforming av helsevesenet. Kjennskap til den sammenheng,kulturelt og historisk, som sykdom oppstår i og helse utvikles i, er avgjørende for godt legearbeid. Kultur bidrar tilå forme både sykdom og helseopplevelse, skriver Benedicte Ingstad i dette nummer av Tidsskriftet (3). Hun diskuterersammenhengen mellom helse og kultur fra et antropologisk perspektiv. En oppdatert legerolle fordrer mer ennbiomedisinsk kunnskap. Ikke minst historiefaget, inkludert medisinsk historie, kan knytte dagens medisin til fortidensog gi perspektiver på helsevesenets rolle i dagens samfunn (4).

    Den siste, og kanskje mest egoistiske begrunnelse for en vid kulturell og litterær aktivitet ligger i denstimulerende og helsebringende effekt slik virksomhet har for alle, legene selv inkludert. Flittig bruk av museer,kunstutstillinger, kinoer og teatre samt det å gå på konserter og overvære sportsbegivenheter synes å ha en positiveffekt på dødeligheten (5). Da er det betryggende å vite at norske leger har en imponerende høy aktivitet på detteområdet til tross for stort arbeidspress og lange arbeidsdager (6). Jo større påkjenninger leger utsettes for og jo mersårbare legene blir som yrkesgruppe, desto viktigere blir den avkobling og rekreasjon som kan finnes utenomarbeidet.

    Innsikt i humanistisk fagteori er like forskjellig fra personlige kunstopplevelser som fysiologisk kunnskap erforskjellig fra egen fysisk aktivitet. I klinisk medisin er begge deler av betydning. Stilt overfor en overveldendeinformasjonsstrøm og med en opplevelse av utilstrekkelighet på mange felter, kan nettopp en sterkere satsing på dehumanistiske fag i medisinen være et av de hjelpemidler som gjør at vi som leger bedre kan mestre våre møter medpasientene, samfunnet og oss selv.

    Magne Nylenna

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media