Cytostatika hos primærlegen?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Skylstad og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet (1) en modell for palliativ cytostatikabehandlingav pasienter med metastaserende cancer coli/recti i allmennpraksis. Fluorouracil kombinert med kalsiumfolinat(Leucovorin/Rescuvolin) har i omfattende studier vist å ha en positiv effekt hos denne pasientgruppen, med en objektivrespons hos 25% og livskvalitetsbedring hos 40-50%, samt mulighet for forlenget levetid. På denne bakgrunn har NorskGastrointestinal Cancer Gruppe anbefalt behandlingen til pasienter under 75 år, spesielt hvis vedkommende har symptomerav sykdommen (2). Den manglende behandlingskapasitet ved onkologisk poliklinikk har gjort at forfatterne har etablertet samarbeid mellom Haukeland Sykehus og primærleger i Bergens-området, slik at den praktiske behandlingen kangjennomføres ved det enkelte legekontor. Opplegget forutsetter kurs/møte for de involverte leger, initial vurdering avpasient hos onkolog, behandling hos allmennpraktiker samt evaluering i samarbeid mellom allmennpraktiker og onkolog.Forfatterne hevder at opplegget fungerer godt, og at modellen også kan være aktuell for andre typer kurer.

    Ambulant kjemoterapi basert på intravenøs injeksjon/infusjon har nesten utelukkende vært gitt ved avdelinger ogpoliklinikker i sykehus. Dette har kun unntaksvis skjedd ved de enkelte legekontorer. At det systematisk legges opp tilcytostatikabehandling for store grupper pasienter hos allmennpraktikere, er relativt nytt i norsk sammenheng. Modellener interessant.

    Forutsetninger for god palliativ cytostatikabehandling

    Kapasitet. Kapasitetsproblemet er bakgrunnen for den skisserte modell. Mye av cytostatikabehandlingenforegår i dag ved de onkologiske poliklinikker ved sykehus der man har onkologer, men også i betydelig grad ved sykehusuten onkologer. Mange større og mindre sykehus har de siste årene bygd opp onkologiske poliklinikker/cytostatikaenhetersom på en utmerket måte tar hånd om denne behandlingen. Økning i krefthyppighet, utvidelse av indikasjonsstilling etc.gjør imidlertid at behovet for cytostatikabehandling øker, og en kapasitetsutvidelse er nødvendig. Har såallmennpraktikerne kapasitet til å ta over cytostatikabehandling?

    Kompetanse. Cytostatikaadministrasjon krever kompetanse. Dette gjelder både indikasjonsstilling,informasjon til pasientene, praktisk gjennomføring, evaluering etc. Norsk kreftplan 1997 (3) legger opp til at hvertfylke skal ha en enhet for ikke-kirurgisk kreftbehandling/palliativ behandling der slik kompetanse skal finnes. Farenved å desentralisere behandlingen til en stor gruppe allmennpraktiserende leger er at man ikke kan opprettholde kravettil kompetanse. Ved den aktuelle behandling (fluorouracil og kalsiumfolinat), som vanligvis er en relativt lite toksiskbehandling, ser man hos en liten andel av pasientene betydelige og til dels alvorlige bivirkninger som kreversykehusinnleggelse (beinmargstoksisitet, gastrointestinal toksisitet). Det er her særdeles viktig at de som skalforestå behandlingen er velinformert om disse problemer og kan håndtere dem om de måtte oppstå. Har en lege fåpasienter til en gitt behandling, vil erfaringen og kompetansen nødvendigvis være mindre enn om man har mange pasienterunder behandling. Skal primærleger overta cytostatikabehandlingen, er det en viktig forutsetning at de fårtilstrekkelig kurs og oppfølging og at det etableres et tett samarbeid med det aktuelle kompetansesenter.

    Pasienter som får palliativ kjemoterapi, har ofte også andre behov enn selve cytostatikabehandlingen. Det dreier segblant annet om smertebehandling og psykososial omsorg. Det er naturlig at også disse problemer tas hånd om av det sammebehandlingsapparat. Oftest er nok den aktuelle sykehuspoliklinikk mest kompetent til å ivareta denne typenpasientomsorg. De onkologiske poliklinikker med spesialutdannede sykepleiere og onkolog/hematolog er her trolig denbeste modell. På den annen side har primærlegen ofte svært god kontakt med pasientene og familien, og vil derfor kunneivareta flere av disse funksjoner. Det viktige er at palliasjon og omsorg krever kompetanse og engasjement.

    Nærhet hjem-behandlingssted. Palliativ kjemoterapi nær hjemstedet er selvsagt en stor fordel når det dreierseg om ett fremmøte i uken. Dette er et godt argument for at allmennleger bør kunne gi kjemoterapi. Det må selvsagtveies mot kapasiteten ved sykehusene og mot kompetansekravet.

    En modell som må evalueres

    Skylstad og medarbeidere beskriver en modell for palliativ cytostatikabehandling, men presenterer i liten gradresultater/erfaringer med modellen. Det er interessant at modellen prøves ut innen en kontrollert ramme, slik det hergjøres, og at man høster erfaringer. På basis av disse erfaringene kan man så trekke en konklusjon om behandling iallmennpraksis skal anbefales ved denne type terapi og ev. ved andre typer palliativ (og eventuelt kurativ)kjemoterapi. Det er imidlertid for tidlig å anbefale bruken av dette opplegg i dag, før man har en bredere evaluering åvise til.

    Kjell Magne Tveit

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media